En avdelingsdirektør i Kulturdepartementet har vakt en viss oppsikt ved å fortelle noe alle vet: Han sier at – slik Aftenposten formulerte det – “byråkartet er verre enn sitt rykte”, og vi henter følgende fra hans kronikk og fra omtalen i dagene som fulgte:
Fra omtalen i etterkant:
Det offentlige byråkratiet har vært latterliggjort i mange tiår allerede. For TV-seere bør parodiene av den ineffektive og langsomme hverdagen være kjent fra «Etaten» og «Nav».
Enda en gang har statsminister Stoltenberg skiftet ut en håndfull statsråder. Vi skal komme tilbake til det prinsipielle ved dette, men først skal vi si noen ord om noen av de nye eller omplasserte statsrådene.
Et lite sirkus på Vestlandet vil også ha statsstøtte; de sier at de også er kultur. Og det har de rett i. Vi mener også at det er like stor grunn til å gi dem statsstøtte som det er til å gi en rekke andre gode formål statsstøtte.
Men la oss før vi går videre sitere fra oppslaget om saken på nrk.no:
Sirkus vil kjempe for å få statsstøtte
– Kvifor skulle ikkje vi få statsstøtte. Vi er kultur vi også, seier direktør i Cirkus Zorba, Ronja Gujord.
En på overflaten bredt sammensatt gruppe kvinner – “Med hijab og dreadlocks. Med bakgrunn fra Iran, Tunisia, Norge og Pakistan. Muslimer, kristne, humanetikere og mer eller mindre religiøse. Gifte, skilte, single. Konservative, liberale og radikale” - har vært på studietur, og de observasjoner de har foretatt og de slutninger de trekker på basis av disse er av en slik art at Aftenposten med en gang ga dem plass for å redegjøre for sine betraktninger. Det handler selvfølgelig om islam, terrorisme og ytringsfrihet.
Det er bare ett år til valget, et valg som forhåpentligvis vil føre til at de rødgrønne endelig må forlate regjeringskontorene. Åtte år med dårlig styre er nok! Men hva får vi i stedet? Fire år med blått vanstyre? Mye kan tyde på det skal vi basere oss på det som Høyre i går la frem som sin nye poltikk.
Vi siterer fra VG:
Høyre avlyser avgiftskutt med ny regjering
Høyre-nestleder Bent Høie varsler taktskifte fra partiet, som nå vil beholde en rekke av de avgiftene de tidligere ville fjerne.
En markedspris, den prisen som de involverte aktører i en produksjonsprosess/handel frivillig blir enige om, gjenspeiler alle de resurser som er gått med i produksjonen, inkludert tidsbruk hos de involverte, markedsføring, råvarebruk, etc.
Markedsprisen er da den pris som så godt det er mulig gir uttrykk for den totale ressursbruken i et produkt (vare eller tjeneste). Markedsprisen er da den pris som best gir uttrykk for ressursbruken, totalt sett.
Dagbladet forteller om en mann fra Fredrikstad som betalte 150 000 av egen lomme for å bli frisk av kreft. Dette fordi han neppe ville ha overlevd dersom han hadde stått i det offentlige helseapparatets helsekøer. Dette var hans klokeste valg, sier han.
Vi siterer: “Da Juel … (72) fikk konstatert prostatakreft for ett år siden, tok han raskt affære. Han brukte sin ståpåvilje og besluttet å søke hjelp utenlands.
- Det har vært mitt klokeste valg, sier Juel.
I USA og Vesten var det liten oppmerksomhet omkring 11-årsdagen for de grusomme terrorangrepene mot USA 11. september 2001. Men blant de som sympatiserer med angrepet var det motsatt; i flere arabiske land var det store, omhyggelig planlagte demonstrasjoner rettet mot amerikanske ambassader, bla. i Kairo og i Benghazi.
Det som demonstrantene hengte aksjonene på var publiseringen på Internett av en lavbudsjetts amerikansk spillefilm “Innocence of Muslims” om Muhammed, en film som fremstiller ham på en måte som muslimer ikke liker. Filmen ble forøvrlig lagt ut på Youtube i juni.
Det har skjedd flere urovekkende hendelser i det siste, og vi gjengir kun et par eksempler:
På Mallorca har muslimer presset et selskap som drev parkeringsplasser til ikke å bruke kvinnelige ansatte i visse områder; dette fordi disse muslimene mener at det er galt å ha kvinner i slike sterke maktposisjoner som en jobb som parkeringsvakt er.
I England er det blitt vist en film som er kritisk til islam, Islam: The Untold Story av Tom Holland, og militante muslimer har demonstrert så voldelig at visninger er blitt stanset.
Dagens valglov innebærer at mandatfordelingen mellom fylkene ved stortingsvalg skal endres ved annethvert valg, dette for at antall mandater fra et fylke skal gjenspeile endringen i befolkningen i fylkene. Dersom befolkningen øker skal fylket få flere mandater på Stortinget, dersom befolkningen synker skal antall mandater reduseres. Ved neste års valg vil derfor fire fylker få ett eller to mandater fler, mens fem fylker får ett mandat mindre.