I disse dager sendes et nytt nummer av tidsskriftet LIBERAL ut til medlemmer og abonnenter som er a jour med kontingenten. Dette nummeret inneholder en artikkel om bedriftsetikk, skrevet av Vegard Martinsen og basert på et foredrag han holdt på BI i Oslo i 2010.
Leseren vil også blant annet finne en artikkel om teori og praksis bak gullstandarden, og en anmeldelse av Leonard Peikoffs nye bok "The DIM Hypothesis: Why the Lights of the West Are Going Out".
DLF er tilhenger av asylinstituttet. Dette er formulert slik i vårt program: “Utlendinger som er i akutt fare for å bli utsatt for alvorlige rettighetskrenkelser i hjemlandet kan gis asyl i Norge. Dette medfører beskyttelse mot utlevering til hjemlandet og i spesielle tilfeller ekstra politimessig beskyttelse i Norge.”
Da har amerikanerne gjenvalgt president Obama, og etter vårt syn er dette ikke det beste valget de kunne ha gjort. Obama vil forsetter den samme politikken han har ført; han vil gå inn for skatteøkninger, ytterligere reguleringer av næringslivet, bailouts, ytterligere overføringer og støtteordninger, og mer byråkrati. Statsgjelden vil også øke, den er nå på ca 16 000 mrd dollar og den har øket med ca 50 % under Obama; Dagsavisen beskriver dette på sin forside i dag ved å si at “USA etter valget står ved kanten av et økonomisk stup”. Dette er i hvert fall ingen overdrivelse.
I dag velger amerikanerne president. Ut i fra meningsmålinger og stemningsrapportene er resultatet helt uvisst, selv om president Obama ligger noe foran på de siste meningsmålingene. Men om et døgn (hvis vi da ikke får en reprise på det som skjedde ved valget i 2000 da opptellingsproblemer i Florida førte til at vi måtte vente en hel måned på resultatet) vil alle mulige eksperter fortelle oss at det resultatet som vi fikk var uunngåelig.
Vi begynner ikke med begynnelsen, vi begynner med følgende: det er store problemers i helse-Norge, og regjeringen bestemmer seg for å samle helse-Norge i (etter hvert) fire deler og å slå sammen noen store sykehus i Oslo.
VG forteller sist lørdag om krisen i Spania: “Dette går rett til helvete. Store deler av Spanias befolkning fortviler over landets tilstand. Apoteker Jose Mut sier han må betale medisiner av egen lomme for at folk ikke skal dø.
Trolig er det bare et tidsspørsmål før de store internasjonale ratingbyråene gir Spania såkalt «søppelstatus», for det meste synes å gå galt her nå: Landet herjes av streiker og protester, det offentlige betaler ikke sine regninger, stadig flere blir fattige, og servicetilbud som skole, helse og eldreomsorg forvitrer. …”
“Oslo Arbeiderparti krever en lovendring slik at prester kan vie homofile og lesbiske” forteller NRK.no i dag.
I dag er det slik at to personer av samme kjønn ikke kan vies i Den norske kirke så lenge kirkens øverste valgte organ ikke har gått inn for dette. Årsaken er at det i ekteskapsloven av 2008 er nedlagt forbud mot at prestene benytter liturgier som ikke er fastsatt av Kirkemøtet.
I dag tillater vi oss å sitere et utdrag fra en hyllest til en norsk journalist, en journalist som i motsetning til mange andre som smykker seg med denne tittelen er modig nok til gjøre den type jobb som journalister virkelig skal utføre.
VG skriver følgende om denne journalisten i sin leder 28/10:
Dagsavisens journalist Nina Johnsrud lar seg ikke kneble.
Det er blitt påstått næringsminister Trond Giske har utnevnt venner til viktige styreverv i statlige selskaper. Dagbladet oppsummerer: TV2-saken, Entra-saken, Telenor-saken. Svogere, bestevenner, politiske allierte og nære bekjente. Trond Giske står midt i en mediestorm av saker om hans egen utøvelse av statlig eierskap. Sentralt står spørsmålet om han favoriserer sine egne venner når styreverv i statseide bedrifter skal deles ut.
Opposisjonen har vært i harnisk, og hevdet at dette er på grensen til korrupsjon.
Overskriften er satt noe på spissen; det som er poenget er følgende: “Barnløse unge kvinner sliter på jobbmarkedet” (dette er en overskrift fra e24).
Det som skjer er at arbeidsgivere er lite villige til å ansette unge kvinner, dette fordi dersom de (kvinnene) velger å skaffe seg barn så har de krav på inntil ett års permisjon, og arbeidsgiveren går glipp av arbeidsinnsatsen til kvinnen, dessuten må arbeidsgiveren lære opp en vikar som altså kun skal være der i den perioden den ansatte og nyblitte moren er borte fra jobben.