I dag velger amerikanerne president. Ut i fra meningsmålinger og stemningsrapportene er resultatet helt uvisst, selv om president Obama ligger noe foran på de siste meningsmålingene. Men om et døgn (hvis vi da ikke får en reprise på det som skjedde ved valget i 2000 da opptellingsproblemer i Florida førte til at vi måtte vente en hel måned på resultatet) vil alle mulige eksperter fortelle oss at det resultatet som vi fikk var uunngåelig.

Obama ble for fire år siden valgt på en bølge av begeistring, han var nesten som en Messais som skulle løse alle problemer: “We are the ones we have been waiting for” sa han. Han sa også at

generations from now, we will be able to look back and tell our children that this was the moment when we began to provide care for the sick and good jobs to the jobless; this was the moment when the rise of the oceans began to slow and our planet began to heal; this was the moment when we ended a war and secured our nation and restored our image as the last, best hope on Earth.

Nå, etter fire år, må man kunne ai at han har skuffet stort; “Håpet som forsvant” er overskriften på forsiden av dagens utgave av Dagsavisen. De fleste av Obamas mange løfter er brutt, og hans politikk har ført til at statsgjelden er øket med 50 % (til mer enn 16 000 mrd dollar), at arbeidsløsheten har øket (selv om den har sunket litt i det siste), at enorme beløp er kastet bort på redningsaksjoner overfor store bedrifter og meningsløse miljøtiltak, og hans politikk overfor den muslimske verden har ført til en ytterligere styrkelse av islamistiske krefter og regimer.

La oss også nevne Obamas totale inkompetanse i forbindelse med det som skjedde i Benghazi, der ambassaden ble stormet av islamistiske opprørere og fire amerikanere inkludert ambassadøren ble drept (henvendelse om beskyttelse fra ambassaden til amerikansk UD ble reellt sett ignorert), og hvor Obama i et intervju i etterkant uttalte at "når en ambassadør blir drept så er det ikke optimalt".

At de tradisjonelle styringsmekanismer ikke har fungert er opplagt (og de kan ikke fungere, kun et fritt marked fungerer), men for å rette på dette har Obama utnevnt en rekke “tsarer” for å styre viktig områder (for å bekjempe AIDS, for å kontrollere grensene, for å styre Californias vannforsyning, narkotikapolitikken, etc.) og disse er ikke underlagt de vanlige kontrollmekanismer som Kongressen har.

Videre står Obama for store skatteøkninger og flere reguleringer, han står for en sosialisering av helsevesenet, osv.

Obamas mål er å gjøre det opprinnelige frie USA om til en velferdsstat av europeisk modell.

Dessverre er hans motkandidat, Mitt Romney, ikke mye bedre. Det er ikke så mye å si om Romney annet enn at neppe vil gjøre så mye skade som Obama vil gjøre dersom han får fortsette.

Men Romney vil neppe fortsette sosialiseringen av helsevesenet, han vil neppe gå inn for skatteøkninger, han vil neppe øke reguleringstakten i samme grad som Obama, men han vil føre en slags handelskrig mot Kina: "China has been a currency manipulator for years and years," Mitt Romney said at last week's debate, adding that if elected, he would label China a "currency manipulator" on his first day in office. He also accused China of "cheating" and pledged a "crack down on China. ). En slik politikk er helt meningsløst. Videre vil Romney sannsynligvis iverksette de første skritt for legge restriksjoner på kvinners rett til selvbestemt abort, noe både han og hans “running mate” katolikken Paul Ryan er sterkt imot.

Så valget står om ikke bokstavelig talt mellom pest og kolera så mellom noe som er svært ille og noe som er bare litt bedre.

Men det alternativ som Romney representerer er det alternativ som konservative alltid representerer (med hederlige unntak for Thatcher og Reagan): de har en retorikk som til en viss grad inneholder positive ting om individuell frihet og kapitalisme, men når de kommer i maktposisjoner så skuffer de alltid; det virker som om konservative politikere tror at deres jobb som politikere er å få sosialismen (dvs. statsstyring, overføringer, reguleringer, “gratis” offentlige tilbud på de viktige områdene) til å virke, de innser ikke at sosialismen ikke kan virke (hvis målet er et samfunn preget av fred, harmoni og velstand).

Som sagt, Obama leder på meningsmålingene. Men dette betyr ikke nødvendigvis at han ligger best an. Meningsmålinger består ikke bare av at man spør folk og så publiserer resultatet, meningsmålinger inneholder som regel innledende spørsmål som er mer eller mindre ledende, og de råresultater man får må alltid justeres. (Et forenklet eksempel: hvis man spør et utvalg hva de stemte ved forrige valg og 70 % sier at de stemte på Obama mens han fikk 51% ved selve valget så må råmaterialet gjennomgå en justering før resultatet kan betraktes som pålitelig. Ved en slik justering er det alltid rom for skjønn, og selv om seriøse meningsmålere gjør alt de kan for å legge frem et objektivt resultat vil det allikevel være en usikkerhet knyttet til de tallene som legges frem. Obamas ledelse er innenfor en slik usikkerhet. Derfor er der slik at selv om Obama leder på målingene så er det ikke sikkert at han vinner).

Et viktig element når man skal vurdere et sannsynlig resultat er at man må huske på at Obama vant på en sterk stemningsbølge for fire år siden, og dessuten vant han fordi motkandidaten John McCain var svak. Til tross for dette var Obamas seiersmargin liten. I dag er jubelstemningen for Obama borte, og motkandidaten er mindre svak enn McCain var. Dessuten har Obama stort sett brutt alle løfter han ga før han ble valgt.

Dessuten er det alltid slik at det er velgerne i midten som avgjør. De to sidene er stort sett stabile, men så går de som ikke har bestemt seg før i siste liten til den siden som appellerer mest til dem. For fire år siden gikk disse klart til Obama, men nå vekker ikke Obama den samme begeistring som for fire år siden.

Men det som er det viktige spørsmålet er dog hvordan stemmingen er i USAs befolkning: vil den følge Obama i retning av å gjøre USA om til en velferdsstat av europeisk modell, (ca. 90 % av europeere sier at de ville ha stemt på Obama, innpå 100% av europeiske avisers lederskribenter ville ha stemt på ham), eller vil de fortsette med et USA som er noe mindre preget av velferdsstatstankegangen enn Europa er. Det er dette vi vil få svar på i morgen tidlig.

Her er noen sitater fra Romney; disse ser lovende ut, men han vil neppe oppfylle dem:

“I will act to repeal ObamaCare.”
“I will get the government out of the way and unleash the power of American enterprise and innovation.”
“I will put an end to the job-killing regulations imposed by the Obama administration.”
“I will insist that Washington learns to respect the Constitution, including the 10th Amendment.”
“I will take full advantage of our energy resources, and I will approve the Keystone pipeline from Canada.”
“I will open production of energy across the country.”
“I will dramatically reduce the size of the federal workforce.”
“I will not just slow the growth of government, I will cut it. I will not just freeze government’s share of the total economy, I will reduce it.”
“I will balance the budget.”
“I will finally abolish the death tax.”
“I will lower the corporate tax rate to 25 percent.”
“I will make business taxes competitive with other nations, eliminate burdensome regulations and bureaucracy, and support America’s workers instead of its union bosses.”
“I will reverse President Obama’s massive defense cuts.”
“I will revers[e] Obama-era cuts to national missile defense.”
“I will assur[e] that America remains the greatest military power on the face of the earth.”
“I will insist on a military so powerful that no one would ever think of challenging it.”
“I will modernize our Navy and Air Force, add active duty soldiers, restore a robust missile defense system, and give our veterans the world-class care they deserve.”
“I will begin discussions with Israel to increase the level of our military assistance and coordination.”
“I will devote myself to an American Century. And I will never, ever, apologize for America . . . the greatest nation in the history of the Earth.”

Vi avslutter med å sitere fra en pro-Romney-plakat:

Romney’s free market Vs. Obama’s Socialism

Romney’s Bain Capital invested PRIVATE money in
• AMC Entertainment
• Burger King
• Burlington Coat Factory
• Clear Channel Comunications
• Dominos Pizza
• Guitar Center
• The sports Authority
• Staples
• Toys’R’Us
• Warner Music Gruoup

Obama invested TAXPAYER money in
• Solyndra – BANKRUPT
• Ener1 – BANKRUPT
• Beacon Power – BANKRUPT
• Abound Solar – BANKRUPT
• Amonix – BANKRUPT
• Spectra Watt – BANKRUPT
• EasternEnergy – BANKRUPT

All of these companies were Obama campaign contributors.

Om et døgn vil vi forhåpentligvis vite resultatet. Vi tro at Romney er et mindre dårlig valg enn Obama.
.
.
.
.
.
.

http://edition.cnn.com/2012/10/22/world/asia/china-us-debates-comments/i...

http://realclearpolitics.com/
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/presidentvalg-2012/artikkel.php?artid=...

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/presidentvalg-2012/artikkel.php?artid=...

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/usavalg/Verden-ville-valgt-Obama...