Asylinstituttet

DLF er tilhenger av asylinstituttet. Dette er formulert slik i vårt program: “Utlendinger som er i akutt fare for å bli utsatt for alvorlige rettighetskrenkelser i hjemlandet kan gis asyl i Norge. Dette medfører beskyttelse mot utlevering til hjemlandet og i spesielle tilfeller ekstra politimessig beskyttelse i Norge.”

Men det er ikke slik asylinstituttet praktiseres i Norge i dag. Norge har formelt sett strenge begrensinger på innvandring, men ønsker i praksis ikke å overholde dette. Derfor er asylinstituttet omgjort til en ordning hvor man reelt sett kan omgå begrensingene på innvandring. Innvandrere kommer til Norge, de søker om asyl, og det vil de få dersom de klarer å overbevise myndighetene om at de vil lide overlast dersom de må reise tilbake til sitt opprinnelsesland. Får de innvilget asyl får de lovlig opphold i Norge med alle rettigheter, dvs. med rett til bolig, inntekt, ferieturer, utdannelse, osv. finansiert av skattebetalerne.

Mens søknaden om asyl behandles - og en slik saksbehandling kan ta lang tid, ikke sjelden flere år – er asylsøkeren plassert på et asylmottak. Når en søknad om asyl er avslått blir asylsøkeren sendt hjem.

Dette er en ordning som innebærer kraftige inngrep i den enkeltes frihet, og i utgangspunktet kan man da slutte at den fungerer dårlig. Hvordan fungerer den så i praksis? En artikkel i VG forteller litt om dette. Vi siterer:

Fire av fem på norske asylmottak er ikke asylsøkere

Bare 17 prosent av beboere på norske asylmottak har saker til behandling. En tredjedel har fått avslag og resten venter på å få et sted å bo.

Stadig flere av dem er personer med endelig avslag. Både Utlendingsdirektoratet og Politiets Utlendingsenhet (PU) er bekymret for utviklingen. Det går frem av et møtereferat VG Nett har fått tilgang til.

Antallet som bor på mottak og som enten skulle vært bosatt i en kommune eller sendt ut, er også økende, går det frem av dokumentet. En av grunnene er økende ankomster fra land det er vanskelig å returnere asylsøkere til.

- Hvem sin feil dette er blir vanskelig å si. Utfordringen her er at de som får endelig avslag får lov til å bo i mottak inntil videre. Alternativet er at de bor på gata. Men de har en plikt til å forlate landet, sier avdelingsdirektør Frode Forfang.

- Vi hadde store ankomster av asylsøkere for noen år siden. Det er en stor utfordring å klare å uttransportere alle de som har fått avslag, samt å motivere tilstrekkelig mange til frivillig retur. Han viser til at det er vanskelig å tvangssende asylsøkere tilbake til land som Etiopia, Eritrea og Iran. Og selv om det lar seg gjøre å tvangssende til Afghanistan og Irak, legger myndighetene der begrensinger på antallet.

- Mange av de som sitter på mottak er vel også fra disse landene?

- Ja og noen av disse landene er det fryktelig vanskelig å returnere til, fordi de ikke samarbeider eller legger begrensinger for hvor mange de tar i mot.

- Så egentlig har ikke norske myndigheter ansvaret?

Skattebetalerne tar regningen …

Som man ser så er sitasjonen praktisk talt helt håpløs; dagens ordning fungerer ikke, og den er i tillegg svært skadelig for de som forsøker å innvandre til Norge og den er kostbar for skattetalerne.

Også her vil vi hevde at DLFs poltikk er en grei og enkel og billig løsning på problemet: Vi mener at alle som ønsker å komme hit for å jobbe bør få lov til det. Vi mener at det ikke skal finnes noen offentlige støtteordninger, og de som kommer hit må da klare seg på eget arbeid (eller på frivillige bidrag fra andre). Vi mener at asylinstituttet kun skal benyttes overfor personer som er forfulgt i sitt hjemland og som risikerer å bli forfulgt av de samme krefter dersom de oppholder seg i Norge.

Vi mener videre at det ikke er en offentlig oppgave hverken å drive eller å finansiere asylsøkeres eller innvandrere opphold i Norge (med det unntaket som er nevnt over).

Dagens ordning er håpløs, kostbar og ødeleggende for alle involverte, DLFs alternativ innebærer full respekt for den enkeltes mulighet til å skape seg et godt liv, og den vil ikke bare være gratis for skattebetalerne, den vil også føre til øket velstand i Norge siden de som kommer hit vil arbeide og derfor bidra til verdiskapningen (de vil ikke bli sittende og kjede seg på asylmottak i årevis): jo flere som arbeider produktivt i et samfunn, jo mer velstående er det.
.
.
.
.
.
.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10055152

http://e24.no/naeringsliv/tjener-millioner-paa-norske-asylmottak/20273149