Skiftet i regjeringen
Enda en gang har statsminister Stoltenberg skiftet ut en håndfull statsråder. Vi skal komme tilbake til det prinsipielle ved dette, men først skal vi si noen ord om noen av de nye eller omplasserte statsrådene.
Espen Bart Eide er blitt ny utenriksminister. Han er svært dyktig, men ikke spesielt karismatisk. Han vil nok gjøre en god jobb. Anne-Grete Strøm Erichsen er flyttet fra helsedepartementet til forsvarsdepartementet; hennes jobb som ansvarlig for de stadig voksende og stadig mer uløste problemene i helsevesenet førte til at hun måtte skiftes ut (akkurat som Stoltenberg i dette departementet tidligere har skiftet ut både Sylvia Brustad og Bjarne Håkon Hanssen).
Jonas Gahr Støre går av som utenriksminister og blir ny helseminister. Han har nokså ufortjent blitt ansett som en superminister, og han må visstnok da, slik statsministeren ser det, være rett mann til å ordne opp i det stadig mer kaotiske helsevesenet. Og siden Gahr Støre har tatt på seg denne jobben må også han selv tro at han kan ordne opp; han har jo ambisjoner om å bli statsminister, og da bør han ha en CV uten store riper i lakken. Men vil han klare å ordne opp i helsevesenet? Dette er helt usannsynlig; helsevesenet er så stort og komplisert og byråkratisk at det ikke er noen løsning å finne så lenge det forblir offentlig. Gahr Støre vil nok angre på at han tok denne Urias-posten.
Ny i regjeringen er Hadia Tajik, som er blitt ny kulturminister. Hun går rett inn i et vepsebol – spørsmål om ytringsfrihet står klart øverst på sakslisten for en kulturminister, og på Dagsrevyen fredag 21/9 om den famøse Muhammed-filmen som er lagt ut på youtube ble hun spurt om det var riktig å legge den ut, og hun svarte følgende: “Ja, det mener jeg er helt riktig. En helt sentral del av ytringsfriheten er at det skal være mulig å fremme støtende synspunkter, freidige synspunkter, synspunkter og uttrykk som er helt på kanten og helt på grensen og til og med over grensen, og det må være takhøyde for at man kan komme med denne type ytringer”.
Vi kan ikke annet en uttrykke stor og dyp beundring for at en kulturminister sier det som er riktig så klart og tydelig som Hadia Tajik gjorde her, spesielt etter at andre prominente personer har gitt uttrykk for stikk motsatte synspunkter, blant dem ordfører Fabian Stang, biskop Ole Christian Kvarme, klovn Eric Idle (som mener at ytringsfrihet skal være forbeholdt sofistikerte mennesker), president Barack Obama og utenriksminister Hillary Clinton, mfl. Alle disse har reelt sett gitt støtte til sensur. Igjen, all honnør til Hadia Tajik som sa det eneste rette.
Men hovedpoenget: hvorfor foretar Stolenberg alle disse stadige skiftene? Jo, det er ene og alene fordi resultatene ikke er tilfredsstillende, og da tror statsministeren (og alle andre sosialdemokrater) at det som må til er å skifte ut personer: fungerer helsevesenet dårlig? Skift ut helseministeren, men ikke rør politikken. Fungerer skolen dårlig? Skift ut kunnskapsministeren, men ikke rør politikken. Fungerer tog og vei dårlig? Skift ut samferdselsministeren, men ikke rør politikken. Osv.
Men det er ikke der løsningen ligger, løsningen ligger i å endre politikken.
Problemet er altså ikke personene, problemet er politikken, og den idelogien den bygger på. Problemet er sosialdemokratiet, ikke Bjarne Håkon Hanssen og Anne-Grete Strøm Erichsen og Magnhild Meltveit Kleppa og Liv Signe Navarsete, etc., problemet er statsstyring, byråkrati og helt misforståtte incentiver.
De som må til er en endring av politikken, det som må til er å gjøre disse viktige institusjonene - skole og helsevesen og infrastruktur – uavhengige av det offentlige. Kun da kan problemene løses (eller reduseres til et stadig mindre minimum).
Men det er få som innser dette, og så lenge så få innser dette vil vi fortsatt ha dårlig tilbud på disse viktige områdene, og vi vil stadig få nye personer som skal bortforklare hvorfor det ikke går bedre enn det gjør.
Det som må til er å skifte ut de sosialdemokratiske politikerne (og som sosialdemokrater regner vi alle partier som er representer på Stortinget) og skifte dem ut med en ideologi som innebærer frihet, ansvar og rettferdighet: dvs. sosialdemokratiet m skiftes ut med kapitalisme.
.
.
.
.
.
.