En markedspris, den prisen som de involverte aktører i en produksjonsprosess/handel frivillig blir enige om, gjenspeiler alle de resurser som er gått med i produksjonen, inkludert tidsbruk hos de involverte, markedsføring, råvarebruk, etc.

Markedsprisen er da den pris som så godt det er mulig gir uttrykk for den totale ressursbruken i et produkt (vare eller tjeneste). Markedsprisen er da den pris som best gir uttrykk for ressursbruken, totalt sett.

Dersom prisen derimot styres av myndighetene, er det andre faktorer enn disse som kommer inn: f.eks. kan myndighetene synes at noe bør være billigere enn markedsprisen, og derfor kan de enten pålegge selger å selge til en lavere pris, eller de kan subsidiere prisene. Videre kan det være andre priser myndighetene synes er for lave, og da kan de legge avgifter på prisene slik at prisen til forbruker blir høyere. Noen eksempler på dette kan være visse matvarer som er subsidierte, eller flyreiser, som myndighetene synes bør være dyrere enn markedet produserer dem.

Et ferskt eksempel på at myndighetene bestemmer at prisen skal være annerledes enn markedsprisen er prisen på er el-biler. Myndighetene har fått den ide at vanlige biler som går på bensin er skadelige for miljøet, og derfor subsidierer de el-biler.

En artikkel i Nettavisen viser at det ikke er så enkelt, eller kanskje snarere tvert imot. Vi siterer:

Dette er elbilens store sjokktall. Er dette spikeren i kista for alle fordelene for elbiler?

SSB-forsker Bjart Holtsmark har blitt elbilforkjempernes store skrekk. Tidligere i høst publiserte han en ny rapport som igjen gikk til angrep på elbilpolitikken i Norge, hvor han argumenterer for at subsidiene de mottar på ingen måte er fornuftige.

Men i en ny SSB-kommentar går Holtsmark virkelig til frontalangrep mot elbilene. Han mener elbilene fra alle tenkelige synspunkter er en dårlig idé, og forsøker å sparke beina under ethvert argument for elbilene.

Hovedpunktene hans er følgende:

•Som CO2-reduserende tiltak er elbiler 1300 ganger dyrere enn alternativene i best tenkelige situasjon.

•Elbiler har opp til dobbelt så høyt CO2-utslipp som en bensinbil

•De helseskadelige utslippene fra kullkraftverk, som står for majoriteten av strømproduksjonen i verden, er verre enn de lokale utslippene fra bensin- og dieselbiler, selv om utslippene skjer utenfor byene.

•Elbilens økonomiske fordeler fører til mer biltrafikk - og sørger for at elbileiere legger seg til vaner som ikke inkluderer kollektivtrafikk. På lang sikt vil elbiler føre til større behov for nye veier, mens kollektivtransporten taper.

•Elbiler er et sidespor fra de virkelige langtidsløsningene, men med satsing på dette nå låser man seg til en dårligere løsning.

•Det er lite som tyder på at masseproduksjon av dagens dårlige batteriløsninger fører til utvikling av ny batteriteknologi.

Et av de store stridsspørsmålene når det kommer til elbiler, og spesielt elbiler i Norge, er hvor vidt elbiler er en nullutslippsbil eller ikke.

Så, formålet med å gjøre el-biler billigere enn vanlige biler er å redusere utslipp av CO2, mens det viser seg altså at el-bilen fører til enda større utslipp av CO2.

Det finnes mange andre eksempler på at slik subsidieringspolotikk har motsatt effekt av den den er ment å fremme. Slik subsidie-ordninger er gjerne resultat av tiltak vedtatt av lite innsiktsfulle politikere som er påvirket av sterke pressgrupper og av en som regel villedet opinion. Det er derfor alle slike subsidietiltak er skadelige.

DLF er imot alle slike statlige subsidie-ordninger. Vi vil ha et fritt næringsliv, vi vil ha full frihandel, og vi går imot alle forslag om statlig reguleringer av priser.

Dette – full individuell frihet og et fritt næringsliv – er den mest effektive måten å drive en økonomi på, og det er denne prissettingsmekanismen som sikrer mest effektiv ressursutnyttelse.
.
.
.
.
.
.

http://www.nettavisen.no/motor/article3473708.ece