Media har i det siste kommet med to eksempler som klart viser hvordan det offentlige bruker penger. Det ene eksemplet er fra trygdesektoren. En 22 år gammel kvinne har i løpet av en fireårseperiode urettmessig fått utbetalt mer enn en halv million kroner i barnetrygd, kontantstøtte, bidragsforskudd, overgangsstønad og engangsstøtte ved fødsel - uten at hun har fått barn. Dette har hun klart ved å påstå at hun hadde fått et barn, noe som ikke stemte med virkeligheten. (Når hun møtte folk fra Folketrygden/NAV hadde hun med et barn hun hadde fått låne av en slektning.)

I det gamle kommunistSovjet satte myndighetene krav til hvor stor produksjonen skulle være: en spikerfabrikk skulle produsere så og så mange tonn spiker i året, en skofabrikk skulle produsere så og så mange par sko i året, osv.

Den siste uken har avisene hatt en rekke oppslag om at myndighetenes krisepakker, som var ment å stanse finanskrisen, ikke virker, eller at virkningen er ukjent. Dagens Aftenposten, for eksempel har "Redd det ikke holder" på førstesiden, og på førstesiden av Økonomidelen leser man "Ikke sikker på effekten. Usikre økonomer om virkningen av krisepakken".

Dette er akkurat som man kunne forvente.

På samme måte som statlig innblandingen er årsaken til krisen, er det statlig innblanding som forlenger den og gjør den verre.

"Smarter than the Times" var navnet på et newsletter jeg abonnerte på for omtrent ti år siden. Det ble sendt ut på e-mail hver dag, og innholdt korreksjoner til artikler som sto på trykk i dagens utgave av New York Times.

New York Times er som kjent sterkt venstreorientert, og artiklene er derfor vinklet, dvs. at journalistene nedvurderer enkelte viktige og relevante fakta som ikke passer inn i de venstreorientertes verdensbilde, de utelater fakta som der ikke klarer å forene med sin virkelighetsoppfatning, eller de har ulogiske vurderinger og kommentarer.