6 200 000 000 kr er det det koster å drive byråkratiet,forteller Aftenposten i dag. Beløpet er 1 100 000 000 mer enn kostnaden var da den sittende regjeringen overtok, dette til tross for at "de rød-grønne har hatt som klar målsetting å gjøre forvaltningen mer effektiv".

Men de rød-grønne er ikke alene om dette – å love å forenkle samtidig som det gjør det motsatte. Den første toppolitiker som lovet å forenkle byråkratiet og å effektivisere administrasjoner var statsminister Oddvar Nordli, og det var på 60-tallet.

Så i mer enn 40 år har byråkratiet vokst samtidig som alle nye regjeringer har lovet å effektivisere og forenkle det.

Hvorfor er det slik? Vi gir en generøs definisjon på byråkrati og sier at byråkratiets oppgave er å administrere en virksomhet. Dette betyr at det også vil være byråkrati i en privat bedrift.

Men en privat bedrift er alltid usatt for konkurranse, og den må derfor tilpasse sine kostnader til sine inntekter, og siden byråkratiet ikke er direkte inntektsgivende vil det alltid være et press på å ha det så effektiv og strømlinjeformet og lite som mulig.

Men mht offentlig byråkrati er det annerledes. Det er det ingen konkurranse, og inntekten er sikret ved at folk tvinges til å betale (mht en privat virksomhet må folk frivillig kjøpe det de produserer, det offentlige kan tvinge folk til å finansiere virksomheten via skatter og avgifter og kaster folk i fengsel hvis de ikke betaler).

Den viktigste forskjellen er dog at det offentlige tar på seg stadig flere oppgaver, og det blir vedtatt stadig flere lover, regler og forskrifter. At det kreves en stor og stadig økende stab for å passe på at alle disse lovene og regler etterleves burde være opplagt.

Og når det er slik at velferdsstaten nødvendigvis medfører at den vil ese ut (ta på seg flere og flere oppgaver, følge stadig flere lover) så må nødvendigvis byråkratiet øke. Mao. i en velferdsstat vil byråkratiet nødvendigvis vokse og vokse og vokse.

Det er derfor alle politikere som stiller til valg – og dette gjelder ikke bare i Norge – ikke klarer å gjøre noe for å redusere byråkratiet og skjemaveldet.

At byråkratiet stadig øker er ille, dette fordi som vi nevnte innledningsvis: byråkratier driver i svært liten grad produktiv virksomhet, byråkratiet er i svært liten grad verdiskapende, det byråkratiet i hovedsak gjør er omfordele verdier som er skapt av andre.

Dersom byråkratiet hadde vært på et minimum ville de aller fleste av de som nå er byråkrater drevet produktiv virksomhet, de ville ha drevet verdiskapning, og da ville velstanden vært langt høyere enn den er i dag.

Hva er det da som kan holde byråkartet på et minimum? Jo, dersom alt det staten gjør (unntatt politi,. rettsapparat og domstoler) hadde vært privat, dvs. dersom kultur, helse, skole, forsikring/pensjoner osv. hadde vært privat, ville byråkratiet ha vært på et minimum.

Og det er kun dette som kan redusere byråkratiet. Uansette hvilken regjering vi får, enten den er rød-grønn som dagens eller rosa-lyseblå (Høyre FrP) – så lenge regjeringen er tilhenger av velferdsstaten vil byråkratiet øke.

Det eneste som kan få til en reduksjon i byråkratiet er en lilla regjering med et flertall bak seg i Stortinget. Dessverre ligger dette noen år frem i tid.