Dagens overskrift har vi hentet fra en sending på CNN i går, og på norsk blir dette, noe fritt oversatt, "Tegneseriekrigen".

Ja, vi skal også i dag kommentere oppstusset som de publiserte tegningene av religionsstifteren Muhammed har ført til. Vi har oversatt "controversy" med "krig", noe som ikke er helt dekkende for det opprinnelige ordet, men som er i samsvar med hva den kjente autoriteten mulla Krekar har sagt: "Nå er det krig".

Vi kom til å lytte til P4 rett før kl 1700 i går, og da hørte vi Carsten O. Five forklare at man kunne få det offentlige til å betale en del av utgiftene derom man brukte en del tid og hadde utgifter til sin hobby. Dersom man spilte bridge eller drev fluefiske eller lignende så kunne man søke om å få støtte av det offentlige til innkjøp av utstyr, leie av lokaler til samlinger, innkjøp av instruksjonsmateriell, etc. (Five ble av programlederen spurt om man også kunne få støtte dersom man drev en klubb for pokerspilling, men Five svarte negativ på dette.)

"Det er de svakeste i de muslimske landene som nå må betale for vår ytringsfrihet" uttalte en talsmann for en hjelpeorganisasjon på NRKs nyhetssending i morges. Det han siktet til var at hjelpearbeidere fra vestlige land nå trekker seg ut av Sudan, Afghanistan, Irak, Gaza, Vestbredden, osv., og dermed vil hjelpetrengende mennesker ikke få hjelp som de trenger.

Vebjørn Selbekk krøp til korset, og vi vil ikke kritisere ham for dette. Han kunne ikke annet. Etter at han publiserte Muhammed-tegningene har han mottatt mer enn 20 drapstrusler mot seg og sin familie, hans redaksjon er blitt utsatt for bombetrusler, osv. Men det som har vært aller verst er at de som skulle støtte ham og som hadde som jobb å støtte ham mot bandittene og terroristene som har fremsatt truslene, de har sviktet. Og ikke bare har de sviktet, de har lagt skylden på Selbekk for det som bandittene og terroristene satte i gang.

Det ser ut til at avsløringene i vannverkskandalen bare fortsetter og fortsetter. Først ble det avslørt, i fjor høst, at vannverkssjefen, Ivar T. Henriksen, hadde investert mellom 14 og 19 millioner kroner i sin egen private viltfarm i Sør-Afrika. En leverandør til vannverket hadde overført flere millioner kroner til prosjektet. Da var det enkelte som naturlig nok stilte spørsmål om hvordan en sjef i en offentlig virksomhet som et kommunalt vannverk kan ha en privat viltfarm i Afrika!

Mange hevder at den strid vi nå ser hvor muslimer går til angrep på vestlige institusjoner (ytringsfrihet) og firmaer (Telenor) er en konflikt mellom sivilisasjoner. Men er det det? La oss kort angi noen hovedlementer i de ideologier som finnes på hver side:

Venstresidens ideologi innebærer at de vil ha et samfunn preget av ideer som "arbeid etter evne, forbruk etter behov", "rettferdig [de mener lik] fordeling av goder", at "alle skal ha ei lønn de kan leve av [uavhengig av innsats]", "utjamning", osv. Dette skal skje ved at staten styrer og dirigerer alt i minste detalj, at alle og enhver har plikt til å gjøre det staten måtte bestemme bestemme, og at staten deler ut goder etter de kriterier som venstresiden finner rimelige.

Det har gått noen uker siden Hamas vant valget i de palestinske områder, og de er nå i gang med å innta regjeringskontorene. Hamas er en terrororganisasjon som til forskjell fra enkelte andre politiske aktører blant palestinerne også sier eksplisitt at de vil fjerne Israel fra kartet.

Hamas vant i et demokratisk valg, men demokrati gir ikke legitimitet. Demokrati sier bare at flertallet bestemmer - dersom flertallet velger terrorister, så er ikke dette legitimt uansett hvor stor valgseieren er.

Engelske aviser har i det siste brukt to noe spesielle saker som utgangspunkt for en diskusjon om ytringsfrihet: Den ene saken går på at Londons borgermester, den sterkt venstreorienterte Ken Livingstone, etter å ha blitt stilt spørsmål fra en journalister han åpenbart oppfattet som innpåsliten, sa at journalisten oppførte seg som en vokter i Auschwitz, noe som journalisten oppfattet som krenkende i og med at journalisten var jødisk. Den andre saken går på at en avis publiserte utdrag fra den engelske tronarvingen prins Charles dagbok, fremskaffet av en utro tjener.