Når man forfekter grunnleggende moralske prinsipper, inkludert politiske prinsipper, er det ev enorm viktighet at man følger dem fullt og helt. Dersom man følger dem kun i noen situasjoner, og svikter dem i andre, så er dette svært ødeleggende - man er da ikke en forkjemper for det sanne og rette, man er kun en opportunist som ingen aner hva vil mene i neste omgang. Opportunister ødelegger de saker de en gang i blant kjemper for, fordi de tar ikke sine standpunkter på alvor.

I den pågående debatten om ytringsfrihet har de fleste store aktører utvist en dobbeltmoral. Vebjørn Selbekk, som publiserte tegningene av Muhammed i sitt blad Magazinet, i ytringfrihetens navn, har tidligere gått imot opphevelsen av blasfemiparagrafen. Selbekk mener åpenbart at blasfemi mot islam er Ok og må beskyttes av ytringsfriheten, mens blasfemi som rammer kristendommen må være forbudt.

Også redaktør Finn Jarle Sæle, redaktør av det kristne magasinet Idag, har nå sagt at han vil publisere Muhammed-tegningene i ytringsfrihetens navn. Men også han var imot opphevelsen av blasfemiparagrafen da dette ble diskutert i 2004.

Men listen er lenger enn disse to. FrP har stor sett gjort en respektabel innsats i den pågående debatten. Men også FrP gikk i 2004 inn for å beholde blasfemiparagrafen. Dagens FrP har en rørende omtanke for ytringsfrihetens verdi og viktighet, men for et par år siden inntok FrP det stikk motsatte standpunkt. Hva FrP måtte mene om denne saken om noen uker eller år er umulig å si. (Her er en artikkel fra Sæles blad hvor FrPs standpunkt om blasfemiparagrafen i 2004 støttes.)

Vi stanser ikke her. Ytringsfriheten har små kår i Europa i dag. I Østerrike ble den britiske historikeren David Irving i går dømt til tre års fengsel for i et foredrag i 1989 å ha hevdet at det ikke fantes gasskamre i Auschwitz. Det er klart at Irving er en eksentrisk fyr, noen vil si tulling, og mange vil si at hans politiske syn, en blanding av nasjonalisme og sosialisme, påvirker hans forskning. Vi har ingen ting til overs for Irvings politiske syn, men vi finner det tragisk for Vesten at en mann med underlige synspunkter blir dømt til fengselsstraff for å ha gitt uttrykk for sine meninger. I et sivilisert samfunn burde man kunne gi uttrykk for sine meninger, uansett hvor underlige de er, uten å bli rammet av en mobb, uten å bli rammet av fanatikere, uten å bli rammet av agenter for fremmede makter, og kanskje viktigst, uten å bli rammet av politi og rettsapparat.

Det er et annet aspekt ved denne saken som er spesielt skadelig for Vesten. Irans president er som kjent en Holocaust-benekter. (Dette er kun ett av svært mange påfallende likhetspunkter mellom nazister og islamister, men vi skal la dette poenget ligge.) Nå ser Irans ledelse at i Vesten trykker man tegninger av Muhammed, tegninger som de oppfatter som krenkende, og tillater dette i ytringsfrihetens navn. Men når noen (Irving) kommer med uttalelser som folk i Vesen oppfatter som krenkelser av noe som er hellig for dem (mange muslimer sier at Holocaust er hellig for jøder, og at det er jødene som egentlig styrer Vesten), da kastes Irving i fengsel. Irans ledelse, og alle muslimer som sympatiserer med dem, vil selvsagt oppfatte dette som ren dobbeltmoral. Og det har de rett i!

Det at Vesten utviser en dobbeltmoral er svært skadelig for oss. Dette gjør det langt lettere for de som vil oss til livs.

Grunnen til at vi er så svake er at Vestens befolkning - inkludert intellektuelle og politikere - i stor grad har forlatt Vestens verdier. Dagens utbredte hykleri og dobbeltmoral mht ytringsfriheten er bare ett av mange tegn som viser at oppslutningen om Vestens verdier er svært lav. Og siden det er moral som styrer, siden det er oppslutningen om en grunnleggende moralsk overbevisning som avgjør om man har fremgang eller forfall, så er dette et tegn som viser at utviklingen i dag går i negativ retning.