Hvis man skal lage en liste over hva som er de verste resultatene av at det offentlige er innblandet i så mye og styrer så mye og disponerer så mye av de verdier som skapes i Norge, så er forfallet av offentlige bygninger en av de tingene som vil komme svært høyt opp på listen.

Ser man en bygning som er forfallen, så kan man være nesten sikker på at den er eid* av det offentlige.

I dagens politiske system er det ingen grense for hva politikerne blander seg opp i - de blander seg opp i alt fra sukkerinnhold i syltetøy via krumningsradius på agurker og hva som skal kunne sendes på TV til hvilke musikkformer som skal få offentlig støtte etc. - listen er endeløs.

Den norske velferdsstaten har kommet opp i et meget delikat problem. Det handler om asylsøkere som har kommet hit til Norge med mangelfulle eller falske identitetspapirer og som har fått avslag på sin søknad om asyl/opphold og som har anket og da fått et endelig avslag på sin søknad og som nekter å samarbeide med myndighetene om å gjennomføre det endelige vedtak om avslag; skal disse ha rett til å bli forsørget - skal disse ha rett til å kreve kost og losji av de samme myndighetene som de har bedratt og som de nå nekter å samarbeide med?

Staten tjener nå 300 millioner i året på rettssaker. Dette kommer av at inntektene av rettsgebyrene er ca 300 mill større enn det det koster å drive rettsapparatet. (De nøyaktige tallene er nå offentliggjort av Domstolsadministrasjonen i bladet Rett på sak, og sier at det for 2004 er budsjettert med utgifter på 1333 mill kr, mens inntektene er budsjettert til 1640 mill kr*.)