Staten tjener nå 300 millioner i året på rettssaker. Dette kommer av at inntektene av rettsgebyrene er ca 300 mill større enn det det koster å drive rettsapparatet. (De nøyaktige tallene er nå offentliggjort av Domstolsadministrasjonen i bladet Rett på sak, og sier at det for 2004 er budsjettert med utgifter på 1333 mill kr, mens inntektene er budsjettert til 1640 mill kr*.)

Bakgrunnen for denne økningen er økningen av rettsgebyret som ble vedtatt i sommer - da gikk rettsgebyret opp fra kr 740 til kr 845. Rettsgebyret danner grunnlaget for alle de andre gebyrene ved at beløpet forhøyes med en multiplikator for hver enkelt tjeneste staten krever betalt for. Et eksempel på dette er at tinglysningsgebyret for pantobligasjon siden 2002 har økt fra 1340 kroner til 2113 kroner fordi det ikke lenger beregnes som to rettsgebyrer (2R), men to og et halvt (2,5R).

Et dramatisk utslag er gir dette for kostnaden ved å føre for eksempel en fem dagers sak i tingretten. Denne kostnaden er økt fra 3 930 kroner i 2001 til 14 365 kroner i år. Gebyret er det samme for mannen i gaten som ønsker rettens avgjørelse i en husleietvist, og for et multinasjonalt selskap som vil ha en forretningsavtale vurdert rettslig. I tillegg til dette kommer utgiftene til advokat, utgifter som også har øket i det siste siden regjeringen nylig la moms på advokattjenester.

DLF anser at rettssikkerhet er svært viktig. Denne står nå svakt i Norge, og det er mange grunner til dette: Det finnes et enormt antall lover på områder hvor det ikke burde vært noen lover overhodet (alt fra bestemmelser om slike ting som kjønnskvotering, folks arbeidstid, folks inntak av rusgifter) til at det på andre områder er et svært komplisert lovverk (f.eks. innen alt som har med skatt og handel å gjøre). Alt dette gjør at rettsapparatet blir hardt belastet med ting som det ikke skulle hatt noe med i det hele tatt.

Dette gjør at alt som har med rettsapparatet å gjøre blir langt dyrere enn nødvendig. Vi kan dog ikke se noen annen løsning på dette problemet enn at vi får en kraftig forenkling av lovverket. Dessuten er statens store engasjement i alle mulige saker et stort problem også for rettssikkerheten. Kun med en sterk reduksjon i antall lover og en reduksjon i statens omfang kan vi få en akseptabel rettssikkerhet. Inntil da vil en isolert ting de høye rettsgebyrer kanskje føre til at det dannes private arbitrasjeordninger, ordninger hvor to parter som er i disputt kan velge å legge sin sak frem for en privat dommer som så setter seg inn i saken og kommer frem til en avgjørelse. Partene må da på forhånd være enige om å rette seg etter den beslutning som den private dommeren kommer frem til. En slik ordning vil ikke ha noe tvangsapparat, slik de statlige domstoler har, men et slikt supplement til det statlige apparatet vil være en god ting.

Det er også en rekke andre elementer som gjør at det er god grunn til å stille spørsmål ved rettsikkerheten i Norge: Personer som er dømt i det norske rettsapparat er blitt frikjent etter at de har tatt saken opp i Menneskrettighetsdomstolen (for eksempel de dømte i Bjugn-saken), personer er blitt uskyldig dømt for drap (Liland, og flere andre), og det er nærmest umulig å vinne en sak mot staten hvis man er blitt urettferdig behandlet (noe som NRK tok opp i sitt program Brennpunkt, sendt i reprise 8/10).

DLFs syn er rettsikkerheten i Norge i dag er så svak at Norge snart kan miste sin status som rettsstat. Den svenske individualistiske forfatteren Vilhelm Moberg deltok i Sverige på 50-tallet i det som ble kalt "rättsrötedebatten" (en debatt om forråtnelsen og korrupsjonen i det svenske rettssystemet, en forråtnelse skyldtes den sammenblandingen av politisk og økonomisk makt som sosialdemokratiet i Sverige sto for). Kun en kraftig omlegging av lovverket og av statens omfang kan rette opp i det rettssikkerhetsproblem vi har i Norge i dag. Det ser ut til at det er svært få partier, og enda færre kjente intellektuelle, som er villige til og i stand til å ta på seg denne oppgaven med å rydde opp i det norske rettsvesenet.

*Se denne artikkelen i Aftenposten http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article890316.ece