Igjen er vi blitt rammet av en politisk streik - og årsaken er den samme som den alltid er.
Denne gangen førte streiken til at i går sto alle tog mellom kl 1200 og kl 1500. Folk kom for sent til møter, de rakk ikke fly, de kom forsinket hjem til middag, osv.
Sametinget ble opprettet lov av 12/6 1987, og valgt første gang 1989 samtidig med stortingsvalget. Sametinget har i svært liten grad hatt noen bestemmende myndighet, først og fremst er det myndighetenes rådgivende organ i alle saker som har med den samiske befolkning å gjøre.
De fleste samer - og del fleste andre nordmenn - hadde store forhåpninger til Sametinget; de trodde at nå, ved opprettelsen av Sametinget, skulle problemer virkelig løses; problemer løses jo, tror de, ved at folk kommer sammen, diskuterer og tar en demokratisk avgjørelse.
At norsk skole er den beste i verden har vi hørt fra ledene politikere og fra lærernes fagforeninger i flere tiår. Og det er klart at den norske skolen måtte være den beste i verden: Den er drevet av staten, lærerne er utdannet av staten, pensum er laget av staten. Videre, skolen er gjennomsyret av den sosialdemokratiske likhetsideologi, fagforeningene står sterkt, osv. I de siste år har elvene dessuten i stor grad blitt pålagt å gjennomføre gruppearbeid og prosjektoppgaver. Det har vært tverrpolitisk enighet om de store linjer mht. hvordan skolen skal være.
Det var mange som hadde forhåpninger til gårsdagens demonstrasjon: norske muslimer skulle virkelig vise at de tar avstand fra vold og terror.
I morgen, lørdag 4/12, vil norske muslimer demonstrere mot vold og terror i en markering i Oslo. DLF hilser en slik markering velkommen. Vi tillater oss dog å minne om at forrige gang muslimer - vanlige norske muslimer - arrangerte demonstrasjonstog i Oslo, så var det til støtte for ayatholla Khomeinys dødsdom mot forfatteren Salman Rushdie. Dette var mer enn 15 år siden, og siden da har muslimer stått bak en rekke attentater og terrorangrep mot Vesten.
Fraflyttingen fra enkelte tettsteder i Nord-Norge har igjen gjort distriktspolitikk til et tema som politikerne snakker mye om. Det er allikevel klart at fraflytting skaper problemer: mange klarer ikke å takle det å miste jobben, og fraflyttingskommuner blir mer enn gjennomsnittlig rammet av problemer som skilsmisser, alkohol- og narkotikabruk, kriminalitet, etc.
De vanlige politikerne har som alltid en - og kun en - løsning: det må bevilges penger og settes inn støttetiltak.
Flere ganger de siste månedene har vi i avisene kunnet lese om at politimenn er blitt drept av islamistiske terroraksjoner i Irak.
Et eksempel fra Aftenposten i går: "16 menn ble drept og 12 skadd av to bilbomber i Irak mandag. En selvmordsbomber kjørte en bil lastet med eksplosiver inn i en politistasjon, forteller øyenvitner. Ifølge den lokale legen Nazar al-Hiti er nesten alle de skadde politimenn. De sto i kø for å få utbetalt lønn da angrepet skjedde. "
La oss tenke oss at et stort antall mennesker skal gå og spise middag, og at de på forhånd har bestemt seg for å ordne dette kollektivt.
Noen vil ha forrett, andre ikke. Noen vil ha biff, andre vil ha lam, noen vil ha fisk, noen er vegetarianere og vil ha salat, bønner og soya. Noen vil ha vin til maten: noen rød, andre hvit, mens enkelte også er avholdsfolk. Til dessert vil noen ha karamellpudding, mens ande vil ha banansplitt. Etc.
I mange tiår var Norge en av de største skipsfartsnasjonene i verden. Norske skip seilte mellom alle havner ved alle verdens hav, og de mange norske sjømenn var regnet som de beste i verden. Denne bransjen skapte store verdier til fordel for alle som var innblandet i den: sjøfolkene, deres familier, rederne, verftene, osv.
I dag er det annerledes. Det er nesten ingen norske sjøfolk igjen. Og for noen få dager siden meldte rederiet Fjord Line at de flagger ut. I og med dette mister 350 norske sjøfolk jobben.
Hvorfor er det gått slik?