Vi vil gratulere den danske statsminister Andres Fogh Rasmussen med valgseieren. Rasmussen er en av de få av dagens politikere vi beundrer. Etter at han kom med på høyt nivå i dansk politikk har han vist en prinsippfasthet som er imponerende. Til sterk motstand fra demonstranter og journalsiter, har han for eksempel stått fast i sin støtte til USAs frigjøringskrig i Irak. Rasmussen har også støttet Bjørn Lomborg, som har vært det en forsker bør være – en sannhetssøker – innen et forskningsfelt som er sterkt dominert av venstrepropaganda.

”Rungende nei til mer privatisering” leste vi i Dagbladet i går. En undersøkelse har vist at nordmenn ikke vil ha mer privatisering, de foretrekker offentlige løsninger.

Dagen før skrev den alltid lite innsiktsfulle Sissel Benneche Osvold i samme avis at velferdsstatene i Europa er svært gode å leve i: ”… folk i de europeiske velferdsstatene [lever] lenger, barnedødeligheten er lavere, vi får mer helse og skole for pengene, vi arbeider mindre, men har høyere produktivitet…”.

Grunnen – eller påskuddet - til at vi har en velferdsstat, dvs. en stat som skal drive velferd, er at den skal hjelpe de svake, de som visstnok ikke hadde klart seg selv hvis de ikke hadde blitt hjulpet av staten.

Sannheten er motsatt: staten slik vi har den i dag, er svært ødeleggende for alle, men mest for de svake. Grunnen er at en omfattende stat må ha et høyt skattenivå og en omfattende regulering av næringslivet.

Hvert år mottar norske bønder erstatning fra staten for tap av ca 30 000 dyr. Dette til tross for at bøndene melder at 50 000 dyr er tapt, men at det kun er dokumentert at erstatningsgrunnlaget er til stede i ca 3000 av tilfellene.

Son kjent er det vanlig i Norge at bønder slipper sine sauer og geiter etc. løs i utmark i store deler av året. Der blir de satt ut og overlatt til seg selv uten noen form for tilsyn, og så blir de hentet senere på året.