Hvem er det som har markedsmakt? Det har stått mye i avisene om dette i de siste dager, etter at det tidligere statsmonopolet Norske Meieriers etterfølger Tine visstnok forsøkte å betale ICA for at ICA ikke skulle ta inn varer fra konkurrenter som Synnøve Finden og Q-meierier.
Nå har vi tidligere sagt at en slik avtale mellom Tine og ICA bør være lovlig, men det er ikke slik at alt vi mener bør være lovlig er klokt. Frihet innebærer at alt som er frivillig bør være tillatt, men selvsagt er det ikke slikt at alt som er frivillig er like klokt.
Vi vil gratulere den danske statsminister Andres Fogh Rasmussen med valgseieren. Rasmussen er en av de få av dagens politikere vi beundrer. Etter at han kom med på høyt nivå i dansk politikk har han vist en prinsippfasthet som er imponerende. Til sterk motstand fra demonstranter og journalsiter, har han for eksempel stått fast i sin støtte til USAs frigjøringskrig i Irak. Rasmussen har også støttet Bjørn Lomborg, som har vært det en forsker bør være – en sannhetssøker – innen et forskningsfelt som er sterkt dominert av venstrepropaganda.
Vi er ikke sikre på hvor opprullingen begynte, men la oss ta utgangspunkt i at den første avsløring i år var den om toppene i Vinmonopolet som ble tatt med på smøreturer av enkelte vinimportører. Grunnen til importørenes sjenerøsitet er selvsagt at de ville at Polet, et statlig monopol, skulle kjøpe inn akkurat deres viner til sine butikker.
Etter dette har det vært flere avsløringer av lignende type f.eks.
”Rungende nei til mer privatisering” leste vi i Dagbladet i går. En undersøkelse har vist at nordmenn ikke vil ha mer privatisering, de foretrekker offentlige løsninger.
Dagen før skrev den alltid lite innsiktsfulle Sissel Benneche Osvold i samme avis at velferdsstatene i Europa er svært gode å leve i: ”… folk i de europeiske velferdsstatene [lever] lenger, barnedødeligheten er lavere, vi får mer helse og skole for pengene, vi arbeider mindre, men har høyere produktivitet…”.
De mange irakere som stemte i valget viste stort mot (i hvert fall hvis vestlige journalisters vurdering av farene forbundet med å stemme er pålitelig).
Omtrent 60 % av irakerne valgte å gå til stemmeurnene, til tross for at de var truet av sunnimuslimske terrorister som hadde lovet å gjøre sitt beste for å forsøke å drepe mange av de som avga stemme (og vel ca 30 personer ble drept i terroraksjoner mot stemmelokalet).
Grunnen – eller påskuddet - til at vi har en velferdsstat, dvs. en stat som skal drive velferd, er at den skal hjelpe de svake, de som visstnok ikke hadde klart seg selv hvis de ikke hadde blitt hjulpet av staten.
Sannheten er motsatt: staten slik vi har den i dag, er svært ødeleggende for alle, men mest for de svake. Grunnen er at en omfattende stat må ha et høyt skattenivå og en omfattende regulering av næringslivet.
Utdanningsministeren har visstnok sagt at resultatene av de nasjonale prøvene ikke skulle offentliggjøres dersom flere enn 10 % av elevene boikottet dem. Nå viser det seg at flere enn 10 % boikottet prøvene, men Clemet vil offentliggjøre resultatene allikevel.
Dette er å ”endre spillereglene” sier Aftenposten på sin førsteside i dag, som om det er en nyhet at våre politikere gjør noe annet enn de har sagt at de skal gjøre.
Hvert år mottar norske bønder erstatning fra staten for tap av ca 30 000 dyr. Dette til tross for at bøndene melder at 50 000 dyr er tapt, men at det kun er dokumentert at erstatningsgrunnlaget er til stede i ca 3000 av tilfellene.
Son kjent er det vanlig i Norge at bønder slipper sine sauer og geiter etc. løs i utmark i store deler av året. Der blir de satt ut og overlatt til seg selv uten noen form for tilsyn, og så blir de hentet senere på året.
Hvis man ikke visste bedre, skulle man tro at "privatisering" går ut på å overføre offentlig virksomhet over til private. Offentlig virksomhet er som kjent basert på at det offentlige bestemmer alt som har med tilbudet å gjøre: pris, kvalitet, mengde, hvem som skal stå for tilbudet, etc., mens privat virksomhet er basert på at de involverte - selger og kjøper - seg imellom blir enige om pris, kvalitet, etc., uten at noen utenforstående blander seg inn.