Grunnen – eller påskuddet - til at vi har en velferdsstat, dvs. en stat som skal drive velferd, er at den skal hjelpe de svake, de som visstnok ikke hadde klart seg selv hvis de ikke hadde blitt hjulpet av staten.

Sannheten er motsatt: staten slik vi har den i dag, er svært ødeleggende for alle, men mest for de svake. Grunnen er at en omfattende stat må ha et høyt skattenivå og en omfattende regulering av næringslivet. Dette medfører at skattebyrden blir stor for de som er minst ressurssterke, og til at næringslivet og arbeidsmarkedet blir så rigid at det blitt stadig vanskeligere for de svake å skaffe seg jobb; isteden blir de i dagens system passivisert ved at de blir satt på en eller annen form for trygd – statens politkk har gjort det nærmest umulig for disse å få jobb.

Flere aviser har i dag oppslag om et aspekt ved statens undertrykking av de svake: Aftenposten: ”Rekordskatt på fattigdom” og ”Staten tjener grovt på fattige”, mens Dagbladet skriver ”Staten [blir] rik på gjeldsofre”. Disse oppslagene handler om de gebyrer staten håver inn på dårlige betalere, og som alle vet så er det jo de som ikke har så god råd som er dårlige betalere.

Men disse oppslagene er ikke enestående, det finnes mange andre slike eksempler. NRK-TV sendte forelden et program om våre svært høye strømpriser. Som vi vet er en stor del av strømprisen avgifter til staten, og strømmarkedet er ikke fritt, det er gjennomregulert av staten; den største aktøren heter forøvrig Statkraft. Også her det slik at staten skor seg på folk flest.

Et annet eksempel: Skolen skal være offentlig for å motvirke Matteus-effekten (Matteus-effekten er et femomen omtalt i Matteus-evangeliet, og det går ut på at den som har mye skal få mer, og den som har lite skal miste det lille han har). Selvsagt har det vist seg at en statlig skole blir så dårlig at kun de elvene som har ressurssterke foreldre klarer seg godt; det som skjer er altså at skolen forsterker Matteus-effekten.

La oss ta med et eksempel til, det er riktignok ikke hentet fra Norge, men fra Tyskland: Geografi er ikke poenget her, poenget er tiltak satt i gang av en velferdsstat.

I velferdsstaten Tyskland er det selvfølglig mulig å få utbetalt dagpenger fra staten dersom man er arbeidsløs. Man får dog kun pengene dersom man er reell arbeidssøker, dvs. man mister utbetalingene dersom man sier nei til tilbud om jobb. Nå er det slik at prostitusjon er blitt lovlig i Tyskland, og dette har medført at de prostituerte betaler skatt, firmaet de er ansatt i betaler arbeidsgiveravgift, etc. Dette har ført til at arbeidssøkende unge kvinner er blitt truet med at dersom de ikke tar jobb i en bordell, så vil de miste sine dagpenger. Ja, dette høres utrolig ut, men vi har det fra en kilde som vi vil regne som pålitelig, The Telegraph.

Her kan vi se at det tyske lovverk ikke er i samvar med den medmenneskelighet, varme og fleksibilitet som tyskerne er så kjent for. Vi tror dog ikke dette – det å pålegge unge kvinner å bli prostituerte – vil bli et vanlig trekk ved fremtidens velferdsstat, men dette eksemplet illustrerer den umenneskelighet som velferdsstaten utviser overfor de svake.

Så, la oss avslutte med å si at alle, men mest de svake, vil tjene på et samfunn hvor næringsvirksomheten ikke er gjennomregulert av det offentlige. Frihet – kapitalisme - er i samsvar med alles reelle egeninteresse: alle vil tjene på å leve i et samfunn hvor alt som er frivillig er tillatt, og hvor staten kun tar seg av de som initierer tvang overfor andre. Så staten, dvs. velferdsstaten, er ikke de svakes beste venn, velferdsstaten er alles, og spesielt de fattiges, verste fiende.