Hvert år mottar norske bønder erstatning fra staten for tap av ca 30 000 dyr. Dette til tross for at bøndene melder at 50 000 dyr er tapt, men at det kun er dokumentert at erstatningsgrunnlaget er til stede i ca 3000 av tilfellene.

Son kjent er det vanlig i Norge at bønder slipper sine sauer og geiter etc. løs i utmark i store deler av året. Der blir de satt ut og overlatt til seg selv uten noen form for tilsyn, og så blir de hentet senere på året. Da viser det seg altså at det ifølge eierne er ca 50 000 av disse dyrene som er blitt borte, og bøndene påstår at disse er tatt av rovdyr – det er kun dyr tatt av ville dyr som bjørn, jerv og ulv som utløser erstatning far staten, dyr som, omkommer på andre måter utløser ikke erstatning.

Bøndene krever altså erstatning for ca 50 000 dyr per år, men klarer kun å dokumentere at ca 3000 dyr er tatt av villdyr. Til tross for dette blir det altså utbetalt erstatning for ti ganger så mange dyr. Så vidt vi vet er erstatningen bøndene får også større enn det de ville ha fått hvis de hadde levert dyrene til slakteriet.

Vi vil ikke påstå at bøndene med vitende og vilje krever erstatning for tap som de ikke etter bestemmelsene har krav på, men vi stiller oss allikevel sterkt negative til hele denne ordningen.

Det som skjer er at bøndene setter sine verdifulle dyr ut i utmark uten tilsyn. Vi kan ikke si annet enn at vi synes dette burde ha vært noe risikabelt, men siden dagens ordning innebærer at bonden ikke selv bærer noen risiko, men at denne veltes over på skattebetalerne, så forstår vi at bøndene hendler som de gjør.

Det er sannsynligvis bred tverrpolitisk enighet om dagens ordning, men DLF kan ikke støtte en slik ordning. Vi vil tro at det naturlige vil være at sauer, verdifulle som de er, burde gjetes. Vi vil allikevel selvsagt ikke gå inn for noe påbud om at sauer skal gjetes, vi vil heller ikke innføre statlige ordninger som subsidierer gjeting. Vi vil derimot avvikle all statlig innblanding i alle næringsvirksomheter, også dyrehold. Vi vil altså avvikle alle statlige erstatningsordninger, også de som går til bønder når deres dyr blir spist av ville dyr.

Det skulle ikke forundre oss om vi er alene om også dette standpunktet.