At norsk skole er den beste i verden har vi hørt fra ledene politikere og fra lærernes fagforeninger i flere tiår. Og det er klart at den norske skolen måtte være den beste i verden: Den er drevet av staten, lærerne er utdannet av staten, pensum er laget av staten. Videre, skolen er gjennomsyret av den sosialdemokratiske likhetsideologi, fagforeningene står sterkt, osv. I de siste år har elvene dessuten i stor grad blitt pålagt å gjennomføre gruppearbeid og prosjektoppgaver. Det har vært tverrpolitisk enighet om de store linjer mht. hvordan skolen skal være. Det skulle da være rimelig opplagt for alle sosialdemokrater at den norske skolen er verdens beste.

Men i det siste har det vært mulig å vurdere den norske skolen opp mot skoler fra andre land. I OECDs PISA-undersøkelse er elvenes kunnskaper i viktige fag: matematikk, lesning, problemløsning og naturfag.

VG benytter overskriften "Norske elever gjør det stadig dårligere" - norske elever gjør det i denne undersøkelsen enda dårligere enn de gjorde i den forrige PISA-undersøkelsen.

Og selv om den norske skole altså skal være den beste i verden, så er norske elever kun omtrent midt på treet. Av de 32 land som er med i undersøkelsen ligger norsk elever på en 19. plass i matematikk og på en 10 plass i leseferdighet. I de to andre fag ligger norske elever ikke blant de 20 beste.

Hva sier de sosialdemokratiske politikerne til dette? I det store og hele sier de at det må satses mer penger på skolen (SV og Ap sier dette), eller at man må reformere skolen (som H og FrP går inn for).

Dette til tros for at Norge er det land i verden som bruker mest penger på skolen, og til tross for at norske elever de siste tiår nærmest kontinuerlig er blitt utsatt for reformer av et eller annet slag.

Den reelle løsningen går ut på at politikerne og fagforeningenes innflydelse over skolen må elimineres. DLF vil at styringen av skolene skal gå over til de som driver og bruker den: hver skole må overlates til de lærerne som driver den og til de foreldrene som bruker den, og så skal den i en overgangsperiode styres av lærere og foreldre sammen. Etter hvert skal skolens finansiering gå over til en direkte betaling fra foreldrene.

Dette vil føre til at pensum blir bedre, til at lærerne blir bedre - det vil føre til at skolen blir av bedre kvalitet. Det vil også føre til at skolen blir billigere; betalingen slipper som i dag å gå den sløsete omveien om det offentlige. Og når foreldrene blir kunder, som kan ta eleven - og betalingen - vekk fra skolen, vil skolene bestrebe seg på å gjøre foreldrene tilfredse. Dette vil føre til en kraftig kvalitetsheving av undervisningen. I dag har foreldrene ingen innflydelse over den undervisningen som deres barn utsettes for, og resultatet seg vi: norske elever ligger godt under gjennomsnittet i OECD-undersøkelsen til tross for at Norge er det land som bruker mest penger på skolen.