Igjen er vi blitt rammet av en politisk streik - og årsaken er den samme som den alltid er.

Denne gangen førte streiken til at i går sto alle tog mellom kl 1200 og kl 1500. Folk kom for sent til møter, de rakk ikke fly, de kom forsinket hjem til middag, osv.

Og hvorfor? Det var mer enn 2000 fagorganiserte medlemmer av Jernbaneforbundet som streiket i protest mot forslaget om å konkurranseutsette Jernbaneverkets produksjonsvirksomhet. Det er alltid dette politiske streiker går ut på: fagforeninger i statlige/kommunale bedrifter streiker fordi de er uenige i forslag som er fremmet i demokratiske fora.

Politiske streiker går alltid ut på å fremme synspunkter som indirekte har tapt i valg, og de streikende forsøker reellt sett å få til en omgjøring av et demokratisk fattet vedtak i den ene saken som opptar dem. Dette gjør de ved å ramme tusenvis av tilfeldige mennesker.

Politisk streiker er altså alltid en meningsytring mot et demokratisk fattet vedtak (eller forslag), og de iverksettes nesten alltid av personer som ønsker beskyttelse mot fri konkurranse, dvs. de settes i gang av personer som ønsker å opprettholde egne særfordeler på bekostning av folk flest.

Vi lever i et demokrati, og dette innbærer at alle bør følge demokratiske spilleregler. En viktig spilleregel er at man lojalt følger demokratisk fattede vedtak. Det er dette de som utfører politiske streiker ikke gjør: de forsøker å overprøve (det som vil bli) demokratisk fattede vedtak. De benytter dog helt urimelige virkemidler for å hindre en demokratisk prosess, og disse urimelige virkemidlene rammer alltid kun tredjeperson: i dette tilfellet titusenvis av togpassasjerer.

Dessuten har vel slike politiske streiker aldri ført til det som de streikende ønsket å oppnå, det eneste de har oppnådd er vekke irritasjon blant de som de streikende har som jobb å tjene.

Det er visstnok slik at med dagens lovverk, så er slike streiker lovlige, men DLF er sterkt i tvil om denne lovligheten bør opprettholdes.