Politikerne har nå i flere tiår forsøk å løse et problem på en bestemt måte: de mener at fattigdommen kan fjernes ved å etablere overføringsordninger til de fattige.
Nå har de forsøket dette i svært lang tid, og resultatene uteblir - faktisk er det mye som tyder på at problemet er blitt større. Hva gjør så politikerne da - forsøker de mer av det samme, eller går de inn i tenkeboksen for å finne en ny måte å løse problemet på?
-Norsk innvandringspolitikk har vært altfor naiv. Den har påført oss store problemer. Dette uttalte professorene Thomas Hylland Eriksen og Berthold Grunfeldt på NRK i morges.
Det er nylig vedtatt at enkelte klasser i Oslo-skolen skal få anledning til å velge vekk obligatorisk skriftlig nynorsk.
Vi vil tro at disse valgene vil ende i at alle elever som får muligheten velger å ikke ha skriftlig nynorsk; svært mange østlendinger, og spesielt skoleelever, hater nynorsk.
Skriftlig nynorsk benyttes i dag av ca 10-15% av befolkningen. Allikevel er nynorsk og bokmål likestilt som offisielle språk, alle offentlige skjemaer blir trykt på begge språk, osv. Dette koster selvsagt skattebetalerne enorme beløp.
Etter de mange våpentyverier fra Forsvaret i det siste (mellom 50 og 70 AG3-automatvåpen, rundt 20 militærpistoler av typen Glock og maskinpistoler av typen MP-5 ble stjålet fra Jørstadmoen natt til 26. august, og det i tillegg til dette har vært flere andre store tyverier i de siste år), har lederen i Stortingets forsvarskomité, Marit Nybakk, kommet med et interessant forslag.
Vi er svært tilfreds med terroraksjonen i Russland endte så godt som den tross alt gjorde. Opplysningene er foreløpig uklare, men det ser ut til at det var ca 1500 gisler, de fleste barn, og at alle unntatt syv* overlevde. 300 av gislene fikk fysiske skader.
Bakgrunnen for de mange terroraksjonene i Russland - flysprengninger, selvmordsbombere i gatene, kidnapping av teatergjester - er at muslimske ekstremister ønsker å etablere en egen selvstendig islamsk republikk underlagt sharia-lover i Tsjetenia, og at den russiske regjering ikke vil tillate dette.
Hvis man tolker politikerne i beste mening, så kan man si at de vil vel, men at resultatet alltid blir det motsatte av det de ønsket.
Det finnes et enormt antall eksempler som bekrefter dette, men det foreløpig siste så vi i Aftenpostens aftenutgave i går. Etter overskriften "Makspris i barnehagen er blitt prisøkning", forteller avisen at riktignok ble prisen satt ned, men endringer i slike ting som søskenmoderasjon og matpenger har ført til at barnehageutgiftene er blitt enda større enn da politikerne innførte maksprissatsene.
Byråkratene og politikerne hviler aldri i sin evigvarende kamp for det de tror er å hjelpe oss. Det aller siste utslag i denne kampen er et forslag om å innføre store avgifter på alt som inneholder sukker.
- Sukker er like farlig som tobakk, derfor bør avgiftene på brus og godterier følge utviklingen på tobakksavgiften, sier ernærings-professor Svein Olav Kolset ved Universitetet i Oslo ifølge Aftenposten i dag.
Franskmenn er overrasket og sjokkert, fortalte NRK-reporteren i Dagsrevyen i går. Bakgrunnen for overraskelsen og sjokket er at to franske journalister er kidnappet av islamister, en kidnapping som kidnapperne vil bruke for å presse de franske myndigheter til å ikke innføre det vedtatte forbudet mot bruk av religiøse symboler i den franske skolen.
Mineralvann blir i dag pålagt merverdiavgift (moms) etter samme sats som mat, dvs. 12 %, mens normal moms på praktisk talt alle andre varer er 24 %.
Aftenposten forteller i dag at Knut-Inge Klepp, leder for Nasjonalt råd for ernæring, vil øke avgiften på mineralvann fordi stort inntak av slikt drikke medfører sykdom. Det som er poenget i denne kommentarer er ikke hva staten skal gjøre i forhold til usunne valg folk foretar, poenget er hvordan det i dag er vanlig å omtale slike ting som forskjellen mellom moms på 12 % og moms på 24 %.
Norsk økonomi er selvsagt problematisk, for å si det forsiktig. Selv om den materielle velstanden i Norge er høy, befinner ca 700 000 mennesker i arbeidsfør alder seg utenfor arbeidslivet. Dette er tragisk for disse, fordi det er for de fleste er svært skadelig å ikke leve som et produktivt menneske.
Denne store andelen trygdede/arbeidsløse burde altså vært null, men til tross for at økonomien i Norge er på opptur, synker ikke arbeidsløsheten så mye som den burde.