I de siste år er en rekke norske menn blitt anmeldt for vold av sine utenlandske ektefeller uten at beskyldningene har vært sanne. Dette ble hevdet i en reportasje på en nyhetssending på TV i går..
Hvorfor skjer dette? Hvorfor fremsetter disse kvinnene slike beskyldinger?
Grunnen er at dersom paret blir skilt på vanlig måte så kan kvinnene miste sin rett til opphold i Norge. Men dersom de blitt utsatt for vold kan de få opphold. Så for å bli i Norge setter de frem falske beskyldinger mot en mann de har vært gift med.
Thorbjørn Jagland har en egen evne til å få negativ presseomtale. Det finnes utallige eksempler: hans utspill om 36,9 (som førte til at hans regjering måtte gå av uten at det var nødvendig), hans bilde om Det Norske Hus (til hvilket mange repliserte: ”der tør ikke jeg gå alene ned i kjelleren”), hans påstand om at han ikke hadde noe stort behov for e-mail og Internett fordi han reiste så mye, hans ordspill om Bongo fra Kongo, hans noe eksentriske statsrådsutnevnelser, hans tildeling av Nobels fredspris til Barack Obama, osv. osv.
President Obama mottok i forrige uke Nobel fredspris, og de fleste, i hvert fall i Norge, mener at Obama er en verdig prisvinner. Spesielt er det mange som henviser til hans tale og sier at Obama var dyp og filosofisk, og at talen bekreftet at han var en verdig vinner.
Typisk er denne kommentaren vi fant på document.no: «Barack Obama får med rette mye ros for fredspristalen. Men det budskapet han fremfører er en syntese av det beste USA står for, og det er skapt av hele nasjonen. Det er et liberalt samfunn som er villig til å forsvare både seg og den internasjonale orden...»
I disse dager utkommer et nytt nummer av tidsskriftet LIBERAL.
Denne utgaven inneholder artikler om tre av de viktigste tingene som har skjedd i den siste tiden: finanskrisen, ”climategate”, og forbudet mot bygging av minareter i Sveits. Alle disse viktige spørsmålene blir vurdert og kommentert fra et konsekvent liberalistisk perspektiv.
Vi får – eller fikk? – stadig høre at den norske skolen er den beste i verden. Alle store politiske partier vil satse på skolen, vi er blant de land som bruker mest penger på skolen, vi har hatt reformer som ”Reform 94” og ”Kunnskapsløftet”, osv.
Et par eksempler: Før sist valg kom dette utspillet fra Høyre: ”Høyre-leder Erna Solberg garanterer at norske skole vil score høyere i internasjonale tester hvis Høyre får regjeringsmakt.” Høyre hadde undervisningsministeren i perioden, Kristin Clemet var Utdannings- og forskningsminister i 2001-2005.
I sosialdemokratiet skal myndighetene bruke penger på utallige gode tiltak. Men mengden penger er begrenset, og derfor må myndighetene prioritere, de må velge å bruke mer penger på noen formål og mindre på andre formål. Hvordan de prioriterer sier mye om hvilke verdier de har, om hva de legger størst vekt på, om hva de synes er viktig.
Det er neppe siste gang vi kommenterer et utspill fra president Obama, men han er en venstreorientert politikere som er kjennetegnet av store talegaver og betydelig personlig sjarm, og er derfor svært populær i media. Men media vil da også gjøre så godt de kan for å ikke å skrive om hans utallige inkonsekvenser, feilvurderinger, skandaler, tabber og flauser.
Vi skal i dag bare påpeke en slik inkonsekvens, en som vi ikke har sett omtalt i noe norsk medium.
Islam er ikke bare en religion som handler om personlig tro, islam er også en politisk ideologi. Noen muslimer ønsker derfor å omforme samfunn de lever i i tråd med de pålegg islam foreskriver.
I mange land i det demokratiske Vesten begynner det nå å bli så mange muslimer at de er mange nok til at de kan organisere seg og begynne å kreve innflydelse i samsvar med de rettigheter som demokratiet gir dem.
I Danmark er det nå etablert et eget politisk parti for muslimer, Danske muslimer. Vi siterer fra en omtale fra ritzau, hentet fra document.no:
President Barack Obama holdt onsdag en tale om sin plan for Afghanistan. Vi har to hovedpunkter som vi gjerne vil kommentere.
La oss se på et sitat:
Penger er et stort problemområde, og det på mange forskjellige måter. Vi skal i dag kort kommentere en av dem: verdien på penger. I de aller fleste land i dag blir pengene stadig mindre verd, dvs. deres verdi i forhold til gull synker. For ikke mange årene siden måtte man betale ca 300 dollar for en unse gull, for noen måneder siden måtte man betale 900 dollar, og nå må man betale mer enn 1200 dollar. Pengeverdien (hvis vi ser på dollar) har altså sunket til en fjerdedel på bare noen få år.