En opplagt følge av velferdsstaten

I de siste år er en rekke norske menn blitt anmeldt for vold av sine utenlandske ektefeller uten at beskyldningene har vært sanne. Dette ble hevdet i en reportasje på en nyhetssending på TV i går..

Hvorfor skjer dette? Hvorfor fremsetter disse kvinnene slike beskyldinger?

Grunnen er at dersom paret blir skilt på vanlig måte så kan kvinnene miste sin rett til opphold i Norge. Men dersom de blitt utsatt for vold kan de få opphold. Så for å bli i Norge setter de frem falske beskyldinger mot en mann de har vært gift med.

Hvorfor får de ikke bli i Norge hvis de blir skilt på vanlig måte? Godt spørsmål, og vi vet ikke helt om svaret er særlig logisk, men det ser ut til at voldsofre har større mulighet til å få opphold i Norge enn kvinner som ikke er blitt usatt for vold.

Og her er vi ved det springende punkt: ”å få bli i Norge”. Det er slik at ikke alle får bli i Norge. Grunnen til dette er at systemet er slik at det (i mange tilfeller) er forbundet med utgifter å la en person få bli i Norge.

I Norge har vi et system som heter velferdsstat. Dette systemet innebærer at alle betaler mesteparten av det de tjener til de offentlige, og så skal det offentlige til gjengjeld gi oss – dvs. alle som oppholder seg lovlig i landet – alt vi måtte trenge av skoletilbud, helsetjenester, pensjoner trygder, kultur, infrastruktur, osv. ”Samfunnet” skal også gi bolig og inntekt til de som ikke klarer å skaffe seg dette selv. Dette betyr at staten pådrar seg enorme utgifter, og at hver nye person som får lov til å oppholde seg her blir en potensiell utgiftspost. Derfor må myndigheten begrense antallet som gis lovlig opphold her.

Dette systemet fører også til stadig økende skatter og avgifter, til stadig mer byråkrati, til dårligere kvalitet på hele det tilbudet som det offentlige står for, til en pensjonsordning som nærmer seg konkurs, til økende kriminalitet og korrupsjon osv.

Nå viser det seg at systemet også fører til falske anklager om kriminelle handlinger mot vanlige norske menn. Som sagt. disse kvinnene setter frem anklager om vold for å få bli i Norge.

Vi synes dette er forferdlig. Men det er som man kan vente av velferdsstaten.

Hvordan burde det ha vært? Det burde vært slik at men ikke fikk noe gratis av det offentlige i det hele tatt. Da ville folk kunne beholde pengene sine selv, og så kunne hver enkelt som ønsket det bruke så mye som vedkommende selv ønsket på ulike veldedige tiltak. Da ville man sluppet alle de problemer som velferdsstaten fører til. Man burde med andre ord hatt et fritt system

Det er kun et system som innebærer full individuell frihet som er i samsvar med menneskets natur om rasjonelt vesen. Alle reduksjoner i frihet vil derfor ha skadelige effekter, totalt sett. De skadelige effektene viser seg på utallige områder. Vi nevnte noen av dem over, men dessverre må vi føre enda et punkt til den lange listen over negative effekter: falske beskyldninger om vold mot norske menn.

Hvis vi ikke hadde hatt velferdsstaten, men full frihet, dvs. et kapitalistisk samfunn, ville disse fraskilte kvinnen kunnet fortsette sitt opphold i Norge uten problemer; i et fritt samfunn trenger man ikke oppholdstillatelse for å bosette seg.
.
.
.
.
.
.

.

(La oss også ha nevnt at det selvsagt forekommer at norske menn slår sine hustruer, og at dette er en forferdelig forbrytelse. I så fall bør mennene straffes. Poenget her er at det forekommer at slike beskyldninger blir fremsatt uten at de er sanne, og det er dette vi tar opp her.)