Islam er ikke bare en religion som handler om personlig tro, islam er også en politisk ideologi. Noen muslimer ønsker derfor å omforme samfunn de lever i i tråd med de pålegg islam foreskriver.

I mange land i det demokratiske Vesten begynner det nå å bli så mange muslimer at de er mange nok til at de kan organisere seg og begynne å kreve innflydelse i samsvar med de rettigheter som demokratiet gir dem.

I Danmark er det nå etablert et eget politisk parti for muslimer, Danske muslimer. Vi siterer fra en omtale fra ritzau, hentet fra document.no:

”Indenrigs- og socialministeriets valgnævn har netop godkendt partiet Danmarks Muslimer. Partiet vil med et flertal af muslimerne i ryggen søge indflydelse på dansk politik.

- Samfundet er præget af, at muslimer ikke må vise sig som gruppering, men vi bliver den ene gang efter den anden skilt ud som en gruppering. Derfor kan vi lige så godt stå sammen som gruppe og arbejde på nogle positive tiltag i det danske samfund, siger stifteren af Danmarks Muslimer, Ras Anbessa.

Han fortæller, at det især er udsatte gruppers rettigheder, partiet vil forsøge at få indflydelse på.

- Vi vil gå ind og pege på de mennesker, vi synes, har det dårligst og komme med nogle seriøse og effektivt bud på, hvordan vi løser deres problemer, siger Ras Anbessa, som bebuder at komme med nogle friske udmeldinger på hjemløse-, handicap-, unge-, ældre- og integrationspolitikken ….”

Demokrati betyr som kjent folkestyre, og i et demokrati er det folket som styrer. I et demokrati kan i prinsippet alle typer beslutninger avgjøres av folket (som vi så nylig i Sveits kan dette også omfatte hvordan hus skal bygges; et flertall vedtok et forbud mot bygging av visse typer tårn).

Folket kan i et demokrati avgjøre alle typer spørsmål, enten ved direkte avstemning, eller ved at de har valgt en nasjonalforsamling som avgjør viktige spørsmål.

I et demokrati er det altså flertallet som styrer. Flertallet tar en avgjørelse, og så tvinges dette igjennom. De som handler i strid med det flertallet har bestemt blir hentet av politiet og kastet i fengsel (eller må betale en bot).

Som sagt, alle typer spørsmål kan i et demokrati avgjøres av flertallet. I Norge har flertallet bestemt av alle skal betale 50 – 70 % av det de tjener til det offentlige i form av skatter og avgifter, de har bestemt at visse rusmidler skal være forbudt, de har bestemt at visse medisiner skal være forbudt, de har bestemt at visse kjønnssammensetninger i visse bedrifters styrer er forbudt, de har bestemt at det skal være forbudt å betale for sex med kontanter, de har bestemt at det skal være forbudt å spille poker om penger, de har bestemt at private butikker ikke kan selge vin og sprit, de har bestemt at man ikke kan drive verdiskapning dersom man ikke følger et utall regler og bestemmelser, osv. Alle disse tingene har enten flertall i nasjonalforsamlingen bak seg, eller er resultat av hestehandler mellom de folkevalgte som har gitt allianser som har flertall.

Hva er det vi så kan vente at et parti forankret i islam vil gå inn for? Vi kan vente oss at de vil gå inn for forbud mot blasfemi, dvs. at de vil gå inn for å innskrenke ytringsfriheten, vi kan vente oss at de vil gå inn for dødsstraff for frafall fra islam, vi kan vente oss at de vil gå inn for forbud mot homofil, vi kan vente oss at de vil gå inn for at kvinner skal arve mindre enn menn (ifølge islam kan de bare arve halvparten så mye som menn kan: bror og søster deler 90 i 60 til mannen og 30 til kvinnen), vi kan vente oss at de vil gå inn for at kvinners vitnemål i en rettssak skal telle mindre enn en manns vitnemål, vi kan vente oss at de vil gå inn for at ikke-muslimers vitnemål skal være mindre verd enn en muslimers vitnemål, vi kan vente oss at de vil gå inn for at kriminelle handlinger skal straffes mildere dersom offeret ikke er muslim, vi kan vente oss at de vil gå inn for å redusere likestillingen mellom kjønnene, vi kan vente oss at de vil gå inn for at alle virksomheter må godta at ansatte kan bruke burka, vi kan vente oss at de går inn for forbud mot alkohol.

Alt dette er i fullt samsvar med muslimers demokratisk rett. Hvis et flertall godtar noe så er det i samsvar med demokratiet. (Som innvending mot dette vil noen hevde at demokrati forutsetter respekt for mindretall, men svaret på dette er: hvem skal i et demokrati bestemme hva som er mindretallets rettigheter? Jo, det er flertallet, og da er vi like langt.)
Hva er løsningen på dette problemet? Løsningen er et system som innebærer full individuell frihet, et system som er forankret i en grunnlov som sier at ingen, ikke engang et flertall, har noen rett til å krenke individers (lockeanske) rettigheter.

DLF er imot demokrati. Vi er tilhengere av full individuell frihet. Vi mener at ethvert individ skal ha full rett til å styre sitt liv, dvs. hvert individ skal ha rett til å styre sin kropp, sin eiendom og sin inntekt. Ingen har rett til å legge hindringer i veien for noe av dette, dvs. hver enkelt har full rett til å gjøre hva det han måtte ønske så lenge vedkommende ikke initierer tvang mot andre mennesker. Kun dette er frihet, og kun dette kan føre til et samfunn preget av fred, harmoni og jevnt stigende velstand. I et fritt samfunn har ikke engang et flertall noen rett til å krenke individers rettigheter.

DLF vil ha et system hvor befolkningen velger president og nasjonalforsamling, men hvor det i konstitusjonen er klare begrensninger på hva disse, selv med et flertall i ryggen, kan bestemme. Et slikt system er ikke et demokrati, det er en konstitusjonell republikk.

Men i dag har vi altså et demokrati, et system som stadig innskrenker den enkeltes frihet og ansvar, og som derfor fører til korrupsjon og udugelighet og kriminalitet og et generelt forfall. Demokrati er ikke noe annet enn flertallsdiktatur, og dette er noe vi må leve med i mange år fremover, dessverre. Hvilken rolle normer forankret i islam vil prege demokratiet fremover kan bare fremtiden vise, men det skal bli spennende å se.
.
.
.
.
.

http://www.document.no/2009/12/nytt_parti_danmarks_muslimer.html