Iran er et av de aller verste land på kloden: landet er et islamistisk diktatur totalt uten frihet for befolkningen: kvinner som blir dømt for utroskap blir henrettet på den mest brutale og barbariske måte som tenkes kan, opposisjonelle blir også henrettet på brutale måter, det er ingen religionsfrihet eller ytringsfrihet, osv.
Dette har vært velkjent siden Iran ble et teokrati i 1979.
Like velkjent er det at Iran er den makt som i størst grad støtter islamistisk terror over store deler av Midt-Østen og i Vesten.
I avisene har vi de siste få dager kunnet lese om tre saker som klart og tydelig illustrerer dagens kriminalpolitikk.
1) Fremtredende politikere som Kristin Halvorsen og Siv Jensen er pga. mottatte trusler utstyrt med voldsalarm.
2) Vitner våger ikke avlegge vitnemål pga frykt for represalier.
3) Inntil 9000 innsatte i fengslene skal slippes løs for å redusere soningskøen.
"Der hvor Arbeiderpartiet sier fagbevegelsen, fagbevegelsen, fagbevegelsen, der sier vi individet, individet, individet" proklamerte Høyres nestleder Per Kristian Foss i sin tale til delegatene på Høyres landsmøte i går. Ut i fra Høyres politikk er det vanskelig å forstå hva han mener med dette, men antagelig vil han gi inntrykk av at Høyre er et individualistisk parti, et parti som arbeider for individets frihet.
Som et liberalistisk parti vil vi normalt støtte liberalistiske partier ved valg i andre land. Siden det ikke finnes none seriøse liberalistiske partier i noe land utenfor Norge, har vi som regel støttet de konservative partiene, f.eks. Republikanerne i USA og de konservative i England.
Ved morgendagens valg i England vil vi allikevel støtte Arbeiderpartiets statsminister Tony Blair.
En mann fra Nord-Trøndelag er dømt til ett års fengsel etter å ha foretatt det som kalles ulovlig hugst. Hugsten skjedde i mannens egen skog. En tredjedel av straffen må sones, mens åtte måneder ble gjort betinget med en prøvetid på to år. Dette er første gang man har en rettskraftig dom på ubetinget fengsel for ulovlig hugst i fredet skog.
Tenk deg at du er på handletur og at du i butikken finner ut at du kan velge mellom flere typer av en vare du er ute etter. Disse typene har alle omtrent samme kvalitet, men prisen varierer. Du vil da antagelig velge den varen som er billigst.
Tenk deg nå at du blir fysisk hindret i å kjøpe den billigste varen fordi representanter for den produsenten som produserer den dyreste varianten truer deg til å kjøpe deres produkt. Antagelig ville du syes at dette er helt forkastelig.
DLF er tilhenger av eiendomsretten, inkludert copyright. Grunnen er at vi anser det som et fundamentalt gode at den som har skapt noe skal ha rett til å disponere det han eller hun har skapt.
I disse dager er copyrighten under angrep. Eiendomsretten til landområder har vært under angrep lenge, og det er i dag praktisk talt intet igjen av den, men copyrighten sto i mange år meget sterkt. Nå er det ting som tyder på at også denne dessverre står for fall.
Det virker som om det ikke finnes et eneste område hvor statlig innblanding fører til noe annet enn elendighet. Vi har i denne spalten tidligere tatt opp et enormt antall eksempler på dette, og i dagens Aftenposten leser vi om enda ett tilfelle. Under overskriften "Matte er blitt et sørgelig fag" leser vi at "Utdanningsdirektoratet har ødelagt skolens nye læreplaner. Det mener de frustrerte fagfolkene som har laget dem."
"Sovjetunionens kollaps er den største politiske katastrofe de siste hundre år". Den som uttalte dette var Russlands president, Vladimir Putin, og han sa dette i sin tale om rikets tilstand til den russiske nasjonalforsamlingen.
Uttalelsen er svært overraskende, og har vakt berettiget oppsikt. Sannheten er jo at det var etableringen av Sovjetunionen i årene etter den såkalte oktoberrevolusjonen i 1917 som var den største politiske katastrofe de siste hundre år.
Velferdsstatene i Europa og Amerika er fortsatt sterke, så sterke at de under visse omstendigheter kan diktere utviklingen i andre land. Dette gjelder spesielt i tilfeller hvor land for eksempel mottar omfattende økonomisk hjelp etter en krig. I slike tilfeller vil de rike velferdsstatene organisere mottakerlandene som velferdsstater med en stor offentlig sektor, og med sterke begrensinger på og reguleringer av fredelig privat virksomhet.