Iran er et av de aller verste land på kloden: landet er et islamistisk diktatur totalt uten frihet for befolkningen: kvinner som blir dømt for utroskap blir henrettet på den mest brutale og barbariske måte som tenkes kan, opposisjonelle blir også henrettet på brutale måter, det er ingen religionsfrihet eller ytringsfrihet, osv.

Dette har vært velkjent siden Iran ble et teokrati i 1979.

Like velkjent er det at Iran er den makt som i størst grad støtter islamistisk terror over store deler av Midt-Østen og i Vesten.

Iran står bak terrorgrupper som Hizbollah, og Iran står bak de mange terroraksjoner mot sivile som i de siste månedene er blitt utført mot befolkningen i Irak. En rapport fra amerikansk UD sier at “Iran pursued a variety of policies in Iraq during 2004, some of which appeared to be inconsistent with Iran's stated objectives regarding stability in Iraq... Senior (Iraqi) officials have publicly expressed concern over Iranian interference in Iraq, and there were reports that Iran provided funding, safe transit, and arms to insurgent elements...".

Oversatt til klart og tydelig norsk betyr dette at “Iran sier at de vil ha et stabilt Irak, men egentlig støtter de terrorister som gjør sitt beste for å spre død og fordervelse blant sivile irakere". Amerikansk UD kunne også tilføyd at "støtten til terroristene er koordinert med Syria, og Iran arbeider også for å hindre en demokratisering av Libanon".

Til tross for den store ufriheten som iranerne lever under, er det tegn til demonstrasjoner og opprør mot mullah-styret. For få uker siden var det store demonstrasjoner og arbeidsnedleggelser i noen av de olje-rike regionene, i hovedsak omkring Ahwaz. Demonstrantene krevde en slutt på preste-styret, og ikke uventet ble mange mennesker drept da politiet slo til mot demonstrantene. Første mai var det store demonstrasjoner i mange av de store byene. I Teheran ble kommende (?) president Rafsanjani “shouted down" av demonstranter, på samme måte som kommunistdiktatoren Ceausescu under sin siste tale før det rumenske folk gjorde opprør og kastet av seg kommunismen i 1989. Under demonstrasjonen i Teheran ble plakater med portrett av topp-diktatoren Khamenei også revet ned.

Det er altså muligheter for at bevegelsen henimot øket frihet, som vi nå ser i enkelte land i Midt-Østen, også spres seg til Iran. Dette vil i så fall være et stort gode, både for befolkningen i Iran, og for mennesker som lever utenfor Iran; faller mullah-styret i Iran vil antall terroraksjoner utenfor Iran gå sterkt ned.

Men dette fører til at man må stille følgende spørsmål: Hvorfor tier president Bush, visepresident Cheney og utenriksminister Rice? Disse har tidligere i klare ordelag støtte bevegelser i retning av øket frihet i en rekke andre land. Men mht. Iran så tier de. Hvorfor?

Vi kan dessverre ikke svare på dette spørsmålet. Hvis det er feighet så er det høyst kritikkverdig, men feighet er ikke noe vi forbinder med hverken Bush eller Rice eller Cheney.

Så vi kan bare spekulere på at Bush arbeider i det skjulte for å spre frihet, slik han har gjort tidligere. (Det var antagelig meget hemmelige og meget kreative tiltak fra USA som gjorde at Orange-revolusjonen i Ukraina var vellykket.)
Uansett håper vi at mullahenes terrorstyre faller med det første.