Det virker som om det ikke finnes et eneste område hvor statlig innblanding fører til noe annet enn elendighet. Vi har i denne spalten tidligere tatt opp et enormt antall eksempler på dette, og i dagens Aftenposten leser vi om enda ett tilfelle. Under overskriften "Matte er blitt et sørgelig fag" leser vi at "Utdanningsdirektoratet har ødelagt skolens nye læreplaner. Det mener de frustrerte fagfolkene som har laget dem."

Artikkelen fortsetter: "- Jeg synes vi står igjen med et sørgelig fag, sier Bjørnar Alseth.

Førsteamanuensen ved Høgskolen i Oslo ledet gruppen som skulle snekre ny læreplan i matematikk. Nå registrerer han at bortimot halvparten av forslaget han stolt og fornøyd leverte fra seg før jul, er fjernet fra den endelige planen Utdanningsdirektoratet har sendt på høring.

- Fundamentale sider av faget er tatt bort. Evnen til å undre seg, eksperimentere, resonnere. Mye av det jeg virkelig setter pris på ved matematikken, er strøket.

Alseths gruppe leverte i løpet av høsten to foreløpige utkast til direktoratet.

- Dem fikk vi bare positive tilbakemeldinger på. Hadde vi etter første forslag fått beskjed om at vi måtte gjøre alt helt annerledes, kunne vi iallfall fått i gang en diskusjon. I stedet har direktoratet valgt ikke å utnytte alle fagfolkene som har vært i aksjon. Innspillene våre har vist seg å være uten verdi. ...

Også Dag Fjellstad, som ledet læreplangruppen i samfunnsfag, misliker direktoratets kraftige inngrep i forslaget hans.

- Særlig endringene i innledningen, der fagets formål beskrives. Den er nå blitt nesten uleselig og i en viss forstand meningsløs, sier han.

Samtidig som direktoratet har kuttet med øks for å gjøre læreplanen kort, har det hektet på spesifikke henvisninger til samisk kultur. Det tar Fjellstad som et klart tegn på at også politiske føringer har styrt direktoratets justeringer.

Laila Aase er sjef for læreplangruppen i norsk. Også hun er frustrert over hvordan direktoratet har behandlet formuleringene rundt fagets formål.

- Jeg er skuffet. Teksten vår er blitt veldig mishandlet og forringet. Her fantes en mulighet til å si noe om norsk som dannelsesfag. I stedet får vi noen helt flate og intetsigende avsnitt.

Anders Isnes, [som har skrevet planen for naturfag], observerer at godt over halvparten av naturfagsplanen han leverte fra seg, er blitt borte,

- Det var nødvendig å kutte. Vårt forslag var for omfattende. Men direktoratet har kuttet mer enn vi hadde kunnet drømme om. Det virker som om formen har vært viktigere enn å kommunisere med lærerne."

Vi i DLF vil til dette si at det er som ventet. Vi har stor tillit til de fagfolk som sitter omkring på skolene og ved universitetene, og som i dette tilfellet har utarbeidet planene. Men det som alltid skjer når politikerne blander seg bort i ting, er at de i en eller annen grad ødelegger det de kommer borti. Det fines som sagt et enormt antall eksempler på dette, og det som er nevnt ovenfor er bare det siste i en lang lang rekke av slike eksempler.

Hva er så DLFs løsning? Jo, vi vil at politikere/staten ikke skal blande seg inn i skolen i det hele tatt. Dette betyr at det er fagfolkene ved skolen som skal lage pensum, og så skal politikerne ikke ha noe å si.

Skolen er på alle vis blitt verre og verre de siste årene. For ett pinlig eksempel, se her. Et viktig skritt mot en forbedring er å fjerne politikernes innflydelse over skolen. Dagens skoler bør, som vi i denne spalte har nevnt tidligere, som et første skritt mot en kraftig forbedring av norsk skole, styres av et råd bestående av valgte representanter av foreldrene og lærerne ved hver enkelt skole. Deretter bør all offentlig innblanding i skolen avvikles, og det bør bli fritt frem å opprette skoler for alle firmaer, grupper, sammenslutninger og organisasjoner som ønsker det.

DLF er sterkt opptatt av at kommende generasjoner skal ha gode kunnskaper, og for å få til dette må dagens politikerstyrte organisering av skolen avvikles raskest mulig.