I avisene har vi de siste få dager kunnet lese om tre saker som klart og tydelig illustrerer dagens kriminalpolitikk.

1) Fremtredende politikere som Kristin Halvorsen og Siv Jensen er pga. mottatte trusler utstyrt med voldsalarm.

2) Vitner våger ikke avlegge vitnemål pga frykt for represalier.

3) Inntil 9000 innsatte i fengslene skal slippes løs for å redusere soningskøen.

Vi burde vært sjokkert over dette. Politikere bør kunne si hva de mener uten frykt for å bli utsatt for noen form for trakassering og vold. De som har observert kriminelle handlinger bør kunne fortelle om dette uten frykt for trakassering og vold. Og de som er idømt fengselsstraffer bør sone dem ferdig uten at de slipper ut før straffen er sonet.

Men vår såkalte kriminalomsorg er i en slik forfatning at de som truer politikere får gå i fred ute og får dermed fortsette sin virksomhet, forbrytere som blir stilt får retten får direkte eller indirekte mulighet til å true de som forteller i retten hva de har gjort, og de som er innsatt slipper fri for å gi plass til nye dømte.

Hadde denne situasjonen ikke vært så farlig, ville vi ha kalt det en farse. Men det sies at når tragedien blir for stor, så går det hele over i en farse, og det er en slik situasjon vi er kommet i mht kriminalpolitikken.

Hva må gjøres?

Det aller første som må gjøres er å legalisere narkotika. Dette vil føre til at langt færre blir dømt for kriminelle handlinger (en meget stor andel av de som sitter i fengsel sitter pga. narkotikaforbrytelser).

For det andre må de som dømmes for reell kriminalitet (reelle trusler, innbrudd, overfall, ran, tyverier, drap, voldtekt, etc.) idømmes lange fengselsstraffer. De som begår slike kriminelle handlinger må idømmes så strenge straffer at de ikke begår mer kriminalitet når de kommer ut.

Kun dette vil få slutt på den type problemer som ble nevnt innledningsvis. Men siden DLF foreløpig står alene om disse tiltakene, de eneste tiltak som vil nytte, frykter vi at vi også i fremtiden vil oppleve en stadig økende kriminalitet.