"Båtdrømmen forsvant" var en overskrift i Aftenposten forleden, og artikkelen inneholder følgende tragiske historie: To kamerater "mistet skjærgårdsjeepen og fikk 50 000 i bot fordi de kjørte på feil grenseovergang. Nå føler de seg stemplet som kjeltringer."
Videre fra Aftenposten: "Tollerne konfiskerte en splitter ny 15 fots skjærgårdsjeep med 50 hesters motor, verd nær 100 000 kroner. [Båtkjøperne] frykter nå at fartsvidunderet innkjøpt til familiehytta er tapt for alltid.
"Ikke penger til [drift av] milliardfregatter. Forsvaret har per i dag ikke råd til å bruke sine splitter nye fregatter. De mangler 600 millioner kroner fram til 2009."
Vi kom til å tenke på dette oppslaget i Nettavisen da vi hørte i nyhetene på TV for et par dager siden at en av de nye fregattene som Sjøforsvaret har anskaffet må tas ut av drift fordi fem av offiserene som skulle betjene fartøyet hadde sagt opp jobbene sine; de skulle gå over til stillinger i næringslivet.
"Skattejakt i villastrøk" sto det med krigstyper på forsiden av Aftenposten sist lørdag. Og hva slags skattejakt er det snakk om? De som bedriver skattejakten er utsendinger fra Skatteetaten, og de "kjører rundt i villaveiene på utkikk etter hjem hvor det ser ut til å foregå oppussing".
Så hvis man pusser opp sitt hus får man besøk av myndighetene som skal sjekke om det som foregår er kriminelt. Så langt er altså velferdsstaten kommet. Noe så uskyldig og nyttig og normalt som oppussing gjør at myndighetene undersøker om man er en kriminell.
I morges gikk politiet til aksjon for å fjerne de sultestreikende afghanerne som i tre uker har oppholdt seg utenfor domkirken i Oslo. (Vi kommenterte denne saken 7. juni). Politiet, som måtte kjempe seg igjennom den vanlige gruppen yrkesdemonstranter som hadde slått ring om afghanerne for å hindre at regjeringens vedtak ble gjennomført, fraktet vekk en stor del av afghanerne og satte dem på busser for å kjøre dem vekk. De mest utsultede ble kjørt til legevakten.
"50,8 % av nordmenn er lite eller ikke interessert i politikk" leste vi nylige i flere aviser, bla Aftenposten, Dagens Næringsliv og Dagbladet. Tallet kom frem i en undersøkelse som er foretatt i flere land i Europa. Og vi forstår den manglende interessen: nordmenn fleste har det bra og er fornøyde, og de merker ikke forskjell når regjeringsmakten skifter fra de borgerlige (H, V, KrF) til sosialistene (Ap, Sp, SV) eller fra sosialistene til de borgerlige.
I 1979 var vi en tur i Moskva, og en av de tingene vi oppdaget var at det var nærmest umulig å få tak i en drosje. Det fantes drosjer på holdeplassene, og det kjørte drosjer i gatene med ledig-lampen på, men det var meget vanskelig å få sjåførene til å kjøre oss. Grunnen var, ble vi fortalt, at sjåførene hadde fast lønn og ikke ville tjene ekstra på å kjøre passasjerer heller enn å stå på holdeplassene for å prate med kollegaer. Noen år etter at vi var der ble lønnssystemet endret, og sjåførene tjente da penger for hver passasjer de kjørte.
Vi er svært tilfreds med at terroristlederen al Zarqawi i forrige uke ble drept av amerikanske styrker. Denne mannen var ansvarlig for et stort antall terroraksjoner som har ført til at hundrevis av tilfeldige irakiske sivile og et betydelig antall allierte soldater er blitt drept. al Zarqawi har også egenhendig dekapitert sivile gisler foran åpent kamera, så vi er som sagt glade for at han nå er avlivet.
Staten har igjen brukt tvungen lønnsnemnd i en arbeidskonflikt, og dette for andre gang på en uke. Denne gangen var det konflikten i bankene som ført til at regjeringen vil foreslå en lov som pålegger partene å avslutte streiken/lockouten og ta opp igjen arbeidet.
Fisken fiskes i havene utenfor Norge. Så fryses den ned og fraktes til Kina. Der blir den tint opp og filetert. Så fryses den ned igjen og fraktes til Litauen. Der tines den opp igjen, videreforedles, pakkes og fryses. Så sendes den tilbake til Norge (og andre land i Europa) , hvor den nå er klar for salg til forbruker.
Innpå 200 milliarder kroner har Norge brukt i u-hjelp de siste 50 år, og hva er resultatene? I en kronikk i Aftenposten i går skisserer professor Øyvind Østerud dette resultatet: " det er usikkert om miliardstøtten hadde gitt mindre fattigdom og mer økonomisk vekst. Noen prosjekter har gitt lokal økonomisk vekst. Andre prosjekter har vært mislykkede eller direkte skadelige.