Staten har igjen brukt tvungen lønnsnemnd i en arbeidskonflikt, og dette for andre gang på en uke. Denne gangen var det konflikten i bankene som ført til at regjeringen vil foreslå en lov som pålegger partene å avslutte streiken/lockouten og ta opp igjen arbeidet.

Enkelte ansatte i denne bransjen (innen forsikring) har vært i streik fra 1. juni, men når det ble varslet en opptrapping av konflikten fra i dag, en opptrapping som ville innbære at all bankvirksomhet ville stanse opp, mente ansvarlig statsråd at dette ville få så store negative konsekvenser for all virksomhet i Norge at han ikke kunne la dette skje.

DLFs syn er at lønn og arbeidsbetingelser er oe som avtales mellom arbeidstager og arbeidsgivere, og at ingen andre har noe med å blande seg inn. Vi er derfor imot at staten skal pålegge partene i en forhandlingsprosess, en prosess som kan gå over tid og som kan innebære at begge sider bruker maktmidler av typen streik/lockout, å godta visse betingelser for lønns/arbeidsforhold som de i utgangspunktet finner uakseptable.

I dagens gjennomregulerte økonomi, hvor statlige inngrep har ført til at det i nærmest enhver bransje kun finnes noen meget få statsbeskyttede aktører, er det klart at streik/lockout vil kunne ha svært store konsekvenser som vil ramme mange mennesker. Men slike problemer skyldes mangel på frihet, og løsningen på slike problemer er å øke friheten, ikke å redusere den ytterligere ved statlige pålegg om lønns- og arbeidsbetingelser.

Så DLF sier klart nei til tvungen lønnsnemnd.