Vi er svært tilfreds med at terroristlederen al Zarqawi i forrige uke ble drept av amerikanske styrker. Denne mannen var ansvarlig for et stort antall terroraksjoner som har ført til at hundrevis av tilfeldige irakiske sivile og et betydelig antall allierte soldater er blitt drept. al Zarqawi har også egenhendig dekapitert sivile gisler foran åpent kamera, så vi er som sagt glade for at han nå er avlivet.

I sitt arbeid for å finne ut hvor al Zarqawi oppholdt seg har de allierte infiltrert terrornettverk og de har brukt en rekke informanter. Etter at al Zarqawi nå er uskadeliggjort kan informasjon innsamlet under letingen etter ham benyttes til å ta andre terrorister. Det er grunn til å tro at dette vil føre til en kraftig reduksjon i antall terrorangrep i Irak, ikke bare fordi al Zarqawi er satt ut av spill, men fordi det virker demotiverende på tilhengerne når lederen er eliminert.

Og her poenget: dersom en leder fortsatt er i virksomhet - eller forvenmtes å kunne komme tilbake til sin lederposisjon - vil dette være et signal om at man bør fortsette kampen. Selv om Saddam sitter for retten, er han på et vis fortsatt i sirkulasjon, og så lenge han er i live vil hans tilhengere ha håp om at de kan vinne frem. Rettssaken mot Saddam bør derfor avsluttes så raskt som overhode mulig, og så bør Saddam henrettes, gjerne med den pomp og prakt som er vanlig i disse områdene ved slike begivenheter. (Alle andre av Saddams nære medarbeidere som også står for retten bør henrettes samtidig.) Dersom Saddam på denne måten snart får det han fortjener, vil terroristene i Irak ha enda mindre å kjempe for.

Men ikke nok med dette, det er en tredje aktør som også bør fjernes fra spillet: Muqtada al Sadr. al Sadr driver den største terrorgruppen i Irak, en gruppe som er finansiert av Iran. Dersom al Sadr ble eliminert ville de tre viktigste terroristlederne i Irak være ute av spillet, og dette vil være ødeleggende for deres tilhengere.

Vi håper inderlig at det blir fred i Irak, dvs. vi håper at de terroristene som fortsatt iverksetter aksjoner som dreper og lemlester tilfeldige irakiske sivile, blir uskadeliggjort, og hvis de tre fremste lederne er borte, vil dette gjøre det vanskeligere for dem å fortsette. At al Zarqawi nå er borte gjør en kraftig forbedring i Irak mulig, men dersom alle disse tre hadde vært døde og begravet, ville utsiktene vært atskillig lysere.

(Selvfølgelig er det ideologi som er aller viktigst. Militant islam må identifiseres som fienden, og de som representerer militant islam, først og fremst Iran, som på alle vis gjør det mulig for de militante å terrorisere befolkningen i Irak, må uskadeliggjøres. Dette betyr dog ikke at personer som de ovenfor nevnte er uviktige.)

Én svale gjør ingen sommer, men tre vil kanskje varsle at bedre tider er rett om hjørnet.