Oslo kommune sa i går Nei til å sette opp Knut Steens statue av kong Olav. Vi tror at akkurat dette var en klok beslutning. Kanskje den eneste kloke beslutning i hele denne saken.
Vi må si at vi synes at Knut Steen ikke hadde en heldig hånd i valget av motiv. Det som for Steen skulle være en elsket konge omkranset av sitt folk og hilsende med en vinkende høyrearm ser nærmest ut som en diktator som utfører en nazihilsen med et patronbelte om midjen.
Når skattesatsene blir for høye synker statens skatteinntekter. Dette skjer fordi dersom folk som jobber og tjener penger sitter igjen med for lite av det de tjener, så vil de enten slutte å jobbe, eller de vil begynne å jobbe svart - i begge tilfeller mister det offentlige skatteinntekter.
Dette poenget er klart og tydelig illustrert av den såkalte Laffer-kurven, etter økonomen Arthur Laffer, som gjorde dette poenget kjent en gang omkring 1980.
I disse dager utkommer et nytt nummer av tidsskriftet LIBERAL. Denne utgaven, nr 3 i årgang 4, inneholder del to av professor Marianne Skånlands artikkel om norsk barnevern. Med utgangspunkt i en rekke konkrete tilfeller viser hun at Barnevernet dessverre er en skadevolder, og at årsaken til dette er å finne i den ideologi barnevernet bygger på. (Skånland har ingen tilknytning til DLF, men hun kjenner svært godt til hvordan norsk barnevern fungerer, og hennes fremstilling av norsk barnevern er i samsvar med DLFs syn på hvordan offentlige støtteapparater fungerer. )
"Nei til samlekort" var overskriften på Aftens førsteside for noen dager siden: ved noen skoler er det slik at elevene bruker for mye tid på å bytte kort de samler på: Pokemon-kort, fotball-kort, og lignende, og enkelte lærere ønsker å forby kortene.
Inne i avisen leser vi: "På Bogstad skole har de ikke avgjort om det blir fotballkort-forbud ennå. Tanken var at barna ikke skulle få ha med kortene på skolen i det hele tatt." Men både elevene og foreldrene protesterer, dog uten at noen av de gode argumentene foreldrene kunne ha brukt er gjengitt i artikkelen.
I en rasjonell kultur med stor grad av frihet vil det stadig gå bedre; velstanden vil stige for alle, problemer med forurensning blir mindre, og alt blir tryggere (trafikk, maskiner, matvarer, sykdomsbehandling, osv.).
Den er mer enn 70 år gammel, listen over sykdommer som gir rett til yrkesskadetrygd. Listen, som altså gjelder i dag, ble laget i 1934, og er da klart dominert av sykdommer som var relevante da. Da var det praktisk talt bare menn som var yrkesaktive, og de jobbet i ulike former for industri. Siden denne listen gjelder fremdeles, betyr det at sykdommer som dukker opp i yrker som ikke var vanlige i 1934 ofte ikke gir rett til yrkesskadetrygd.
Mange av de lover som finnes i Norge i dag burde ikke vært der; mye av det som er forbudt i Norge i dag burde vært lovlig. Vi tenker da på lover som forbyr handlinger som fullt ut er fredelige og frivillige for alle de involverte. Alt som er frivillig (mellom voksne mennesker) bør etter vårt syn være tillatt, og vi mener at lover som forbyr slikt er skadelige; disse lovene gjør vanlige folk til lovbrytere, og driver dem i hendene på reelle kriminelle.
“Kvinner og barn først" heter det hos oss. Når det er en krise vil enhver anstendig mann først hjelpe/forsøke å redde kvinner og barn. Hvis en bygning står i brann eller et skip er i ferd med å forlise vil enhver sivilisert mann forsøke å beskytte de som er fysisk svakest; han vil han vil hjelpe kvinner og barn ut av den brennende bygningen eller han vil forsøke å fylle livbåtene med kvinner og barn. I alle typer krisesituasjoner vil en mann først gjøre alt han kan for å hindre at kvinner og barn kommer til skade.
De siste dagers avsløringer om at enkelte bedriftsledere i fullt samsvar med tidligere inngåtte avtaler tar ut til dels betydelige beløp i form av opsjoner eller bonuser har ført til at de mange misunnelige her i landet har fått boltre seg fritt i flere presseorganer.
Tror du at statlige råd og utvalg primært fungerer slik at de skal hjelpe befolkningen? I så fall tar du feil. Offentlige råd og utvalg har i praksis som primær oppgave 1) å være trygge arbeidsplasser for de som er ansatt i dem, og 2) å støtte opp om helheten i statens sosialdemokratiske politikk.