DLF er ikke med på det globale massehysteri vi har sett uttrykt i media de siste dager.
Her er noen få korte momenter fra vår begrunnelse:
De fem siste år har alle vært kaldere enn 2001.
I perioden 1945-70 var det sterk økning i utslipp av CO2. I denne perioden sank jordens gjennomsnittstemperatur.
FNs klimapanel IPCC anslår under et scenario at havflaten vil stige 13-38 cm frem til ca 2100. Havflaten steg omtrent like mye de siste ca 150 år.
Det er dessverre mye som tyder på at det går i feil retning. En rekke trender viser negative utviklingstrekk i Vesten (Europa, Nord-Amerika, Australia, samt Japan og enkelte andre land i det fjerne Østen – Vesten er ikke et geografisk område, Vesten er et kulturelt område, et område hvor opplysningstidens ideer – individualisme, rasjonalitet, egoisme/selv-realisering, individuell frihet, frihandel, kapitalisme) – står sterkt, og hvor man har hatt siviliserte samfunn med høy og voksende velstand.
For noen tiår siden var det betydelige problemer i sykehussektoren: det var køer, ventelister, ressursmangel, de ansatte, spesielt pleierne, var overarbeidet, det var pengemangel, etc.
Da var det fylkeskommunen som drev sykehusene. Som alltid i det sosialdemokratiske Norge var løsningen å la staten overta; "der hvor staten driver ting, der blir problemene løst!", trodde man.
Det kan se ut som om SV og Ap er ganske like. Politisk sett står de nær hverandre, men i utførelsen er det et hav mellom dem. En sak omtalt i avisene i dag viser klart denne forskjellen.
"Stoltenberg ga Bjørnøy kjeft" er overskriften over omtalen i Dagbladet, og artikkelen inneholder blant annet følgende:
"Statsminister Jens Stoltenberg skal ha satt miljøvernminister Helen Bjørnøy på plass etter at hun garanterte et norsk CO2-kutt på minst 20 prosent.
La oss tenke oss følgende hypotetiske scenario: I arbeidslivet er det slik at enkelte ansatte som ikke er spesielt dyktige enten blir omplassert til andre oppgaver, går ned i lønn, eller får sparken. Så dukker det opp en organisasjon som skal motarbeide slikt: organisasjoner vil at ingen skal sies opp og at ingen skal gå ned i lønn pga udugelighet. Organisasjoner vil også at lønnen skal være den samme for alle, uansett innsatsvilje og dyktighet, men i praksis nøyer den seg med at lønn i stor grad kun skal fastsettes etter utdannelse og ansiennitet.
Flere personer som er dømt for drap er i den siste tiden observert spaserende omkring i frihet som om de ikke hadde gjort noe galt.
Mannen som drepte en ung mann på trikken for et par år siden ble dømt til behandling. Etter kort tid syntes legene som behandlet ham at han var frisk nok til å gå fritt omkring, og han fikk lov til å gå fritt omkring.
Mannen som drepte en bussjåfør for noen år siden ble også dømt til behandling. Etter kort til fikk han en leilighet og han kunne bevege seg fritt omkring i Hamar, byen nærmest det sykehus hvor han oppholdt seg.
Ens "gode navn og rykte" er noe av det mest verdifulle man har. Har man "et godt navn og rykte" betyr dette at man blir oppfattet som redelig og pålitelig, og dette er en uunnværlig egenskap for å lykkes, dvs. for å kunne leve et godt liv.
Dette gjelder ikke bare for individer, det gjelder også for bedrifter og virksomheter: en bedrift/virksomhet som ikke har et godt rykte vil ingen, hverken kunder eller leverandører, stole på, og dette er ikke oppskriften på lønnsomhet.
"En [nyutdannet engelsk] muslimsk politikvinne ... nektet å ta sin øverste sjef i hånden ved avslutningsseremonien" leste vi på document.no. Dette har utløst en debatt om hvor langt samfunnet skal gå for å respektere den enkeltes religiøse tro.
Vi vil si at en kvinne som fordi hun er muslim ikke kan håndhilse på en mann (hvis hun ikke er i slekt med ham) ikke kan fungere i politiet.
For noen dager siden kommenterte vi Hillary Clintons planer om å bli president i USA, og vi at at er klart imot den politikken hun vil stå for. Men er det noen av republikanerne som er bedre sett fra et liberalistisk perspektiv? Det er dog lenge igjen til valget - nesten to år – man la oss her allikevel kommentere en liten håndfull av de mest kjente liberale republikanere.
Detaljene ved det tragiske som skjedde søndag morgen i Sarpsborg er ikke kjent, men alle vet hva det endte med: en 76 år gammel mann ble drept i et basketak med en 15-åring. 15-åringen hevder at han handlet i nødverge.