Etter at Vestens intellektuelle i flere år frem til midt på 70-tallet hadde trakassert USA og dets forsøk på å beskytte Syd-Vietnam mot den kommunistiske invasjonen fra Nord-Vietnam, trakk USA seg ut av Sør-Øst-Asia. Resultatet ble at både Syd-Vietnam og Kambodsja ble kommunistiske diktaturer med folkemord, undertrykkelse og fattigdom som resultat. Etter dette lot de intellektuelle være å snakke om det som skjedde der.

For noen få dager siden ble en bil tilhørende organisasjonen Leger uten grenser beskutt av islamister i Afghanistan. Fem personer ble drept, blant dem tre europeiske leger, og en av disse var norsk.

Dette angrepet føyer seg inn i en meget lang rekke av eksempler på at islamister angriper og dreper fredelige mennesker fra Vesten, eller fredelige ikke-muslimer.

Ingen større presseorganer ser noen systematikk i disse angrepene, så la oss derfor her forsøke å si noen få ord om sammenhengen mellom disse angrepene:

Før valg avgir alle partier løfter om hva de skal gjøre etter at de har blitt valgt. Som regel blir løftene ikke overholdt, men partiene har da en bortforklaring som det ikke er så vanskelig å godta: "Ja, vi lovte å gjøre xxx, men vi fikk jo ikke flertall! Derfor måtte vi inngå kompromisser, og dette innebar en utsettelse av akkurat denne tingen. Men dersom vi hadde fått flertall, da hadde vi gjennomført xxx."

Allerede for 2400 år siden hadde Aristoteles oppdaget at "det som eies i fellesskap er det ingen som tar vare på". I årene etter at dette ble sagt har vi gang på gang på gang sett dette bekreftet.

Enda en gang har det skjedd: en ung kvinne er blitt drept. En sykepleiestudent i Førde ble drept på vei til jobb mandag morgen. Slike hendelser er forferdelig tragiske, først og fremst for de som direkte rammes, men også for de som blir igjen: familie, venner, kolleger, bekjente. I mange tilfeller blir de som sto nært et drapsoffer preget for livet av en slik hendelse.

Vårt syn er at teknologi er et stort gode: ved praktisk anvendelse av naturens lover har oppfinnere og entreprenører produsert og solgt en rekke produkter som gjør livet bedre å leve: medisiner, radio, TV, DVD-spillere, fly, satelitter, biler, lommekalkulatorer, MP3-spillere, PCer, vaksinasjonsmetoder, osv.

Man kan nå spørre om noen er uenige med oss i vårt klare Ja til teknologi? Ja, mange er uenige med oss - de er nok ikke uenige i at "gamle" produkter er nyttige, men de vil stanse den videre utviklingen av nye teknologiske produkter.

En av miljøbevegelsens mange feilaktige dommedagsspådommer er at ressursene vil ta slutt. På TV2s nyhetssending i morges fikk vi nok en bekreftelse på at disse spådommene er feil: Det ble opplyst at for 24 år siden trodde man (dvs. miljøbevegelsen) at oljen ville ta slutt i 2009, men nå hadde man kommet til at oljen ville vare i 40 år til, altså til 2044.

Man er alltid forsiktigere med eget enn med andres. Dette faktum burde være opplagt, og man burde alltid ta hensyn til dette prinsippet. En implikasjon av dette prinsippet er at mest mulig bør være i privat eie: alt fra landområder til penger bør eies privat, dvs. mest mulig bør disponeres av de som er eiere, og ikke av "fellesskapet" dvs. av politikere og byråkrater.

Vi ser stadig eksempler på at der hvor dette prinsippet sviktes, der blir ressurser disponert på en meget sløsaktig måte. Et av de ferskeste eksempler på slik sløsing så vi i Aftenposten nylig:

En forskergruppe foreslår nå (ifølge NRK tekstTV idag) at flere jernbanestrekninger bør legges ned. Begrunnelsen er at disse strekningene går med underskudd.

Vi slutter oss helt til dette. Hvorvidt en jernbanestrekning, eller en hvilken som helst annen virksomhet, bør opprettholdes eller legges ned bør være avhengig av ett eneste forhold: hvorvidt det skapes verdier eller forbrukes verdier.

Vårt syn er at virksomheters eneste eksistensberettigelse er å skape verdier. Virksomheter som forbruker verdier, bør legges ned.

Nå har vi hatt røykeloven i noen uker og vi har fått et inntrykk av dens virkninger. Vår første opplevelse av disse kom da vi for et par uker siden besøkte en kafé som vi iblant stikker innom. Vanligvis er dette lokalet fylt av røyk og av øldrikkende ungdommer. Denne gangen var luften noenlunde ren, men det spesielle var at lokalet var tomt. Det var ikke et eneste menneske i lokalet, det lokalet som som regel var så fullt at det var vanskelig å få plass.

Til tross for sterk kritikk fra "the usual suspects" - fredsbevegelsen, akademikere, intellektuelle, venstreorienterte politikere - sto Israel på sitt: de forsatte byggingen av et gjerde for å holde palestinske selvmordsbombere ute, og de fortsatte å drepe terroristledere.

I dag kan vi se et resultat: Siden midt i mars har Israel ikke blitt utsatt for noen terroristangrep*. Og dette er en stor forandring: i løpet av de siste fire år er ca 1000 israelere blitt drept i ulike terrorangrep fra palestinere.