Før valg avgir alle partier løfter om hva de skal gjøre etter at de har blitt valgt. Som regel blir løftene ikke overholdt, men partiene har da en bortforklaring som det ikke er så vanskelig å godta: "Ja, vi lovte å gjøre xxx, men vi fikk jo ikke flertall! Derfor måtte vi inngå kompromisser, og dette innebar en utsettelse av akkurat denne tingen. Men dersom vi hadde fått flertall, da hadde vi gjennomført xxx."

Nå viser det seg at også denne bortforklaringer ikke er holdbar. Vi siterer fra www.nrk.no i dag:

"Nittedal kan få eiendomsskatt. Valgløftet om ikke å innføre skatt på bolig kan bli brutt.

Det er sentrum-venstrealliansen som nå vurderer en slik skatt, til tross for at de i en erklæring etter kommunevalget i fjor lovte å skåne beboerne for eiendomsskatt på boliger."

I dette tilfellet var det en flertallgruppering som lover å ikke innføre eiendomsskatt. Allikevel, mindre enn ett år etter, går politikerne bort fra dette løftet. Det er ikke underlig at politikerforakten øker og øker.

Til forskjell fra de andre partiene vil DLF alltid gå inn for lavest mulige skatter og avgifter, minst mulig reguleringer av økonomien, færrest mulig offentlige oppgaver, osv. DLF går altså inn for størst mulig individuell frihet. DLF er også alene om å gå inn for dette.