I går ble Israel nok en gang utsatt for et terroristangrep. Denne gang var målet israelere som tilbrakte ettermiddagen dagen før Yom Kippur på en restaurant i havnebyen Haifa.
En representant for Islamsk Hellig Krig tok seg inn in restauranten, skjøt sikkerhjetsvakten og sprengte seg selv i luften. Alt i alt var det nitten israelere som døde i aksjonen, av disse var det fem barn.
Denne overskriften kan man i dag finne i samtlige norske aviser. Formålet med denne overskriften er å påstå at USA ikke hadde noen legitim grunn for sin frigjøring av Irak.
Den amerikanske våpeneksperten David Kay fortalte i natt to kongresskomiteer at det foreløpig ikke er funnet noen kjemiske eller biologiske våpen i Irak. Som kjent la president Bush (og statsminister Blair) stor vekt på Iraks masseødeleggelsesvåpen som årsak for sin krig mot Saddam Husseins Irak.
Enda en gang har TV2s Holmgang (i går, 1/10) tatt opp hvordan Norge behandler kriminelle og deres ofre. Enda en gang fikk vi høre hjerteskjærende historier om hva uskyldige mennesker er blitt utsatt for, og enda en gang fikk vi høre at forbryterne slapp unna med svært milde straffer. (98 % av seerne mente at straffene var for milde.)
"Rikdommen ødelegger oss" er tittelen på første side av Dagsavisen i dag. En filosof siteres, og han sier følgende: "Vi har ikke rygg til å takle den økende rikdommen".
Et av formålene med oppslaget er selvsagt å legitimere sosialisters styringsiver: "Når (endel) frihet gir rikdom, og frihet ikke er bra, så må friheten reduseres."
Skattesystemet vårt er uetisk uttaler Kåre Willoch i et foredrag gjengitt i VG. Akkurat dett er vi enige i - et skattesystem som beslaglegger omtrent 70 % av det de fleste tjener, er grovt umoralsk. Men det er ikke dette Willoch er opptatt av.
Et av de punktene Willoch tok opp var at vi nå har "tilløp til en hensynsløs sløseideologi , [en ideologi som] er til skade for hele vår sivilisasjon."
Willoch har helt rett i at mange av de velstående er blitt kortsiktige og i stor grad bruker sine penger på hytter og båter, tant og fjas.
Statens eneste legitime oppgave er å beskytte individers rettigheter, dvs. å beskytte oss mot tyver, svindlere, overfallsmenn, etc. Dette skal staten gjøre ved etterforske forbrytelser, dømme de skyldige og sette dem i fengsel.
I dag gjør staten dette i svært liten grad. I steden gjør staten en masse annet -som den heller ikke gjør på en tilfredstillende måte.
Et eksempel i forbindelse med det tragiske drapet på Sveriges utenriksminster for noen dager siden viser dette.
Oppfordringer av denne typen blir vi stadig utsatt for: med våre underskrifter blir vi bedt om å være med på å hindre nedleggelse av trikkelinjer, bedrifter, sykehusavdelinger, skoler, etc. Iblant blir vi også bedt om å gå i demonstrasjonstog for lignende saker.
Grunnen til at slike aksjoner forekommer er at det ikke er vi selv som disponerer våre penger.
I dag disponerer politikerne ca 70 % av det vi tjener, og de bruker disse pengene slik de finner best, dvs. slik at de i størst mulig grad tilfredsstiller de sterkeste pressgruppene.
I et oppslag om mobbing i Nettavisen i dag ser vi helt utrolige ting fremstilt som om det var det mest opplagte man kan tenke seg:
Aps stortingsrepresentanet Karit Bekkemellem Orheim krever " Fram med mobbepengene, Bondevik", Bondevik på sin side lover mobbefrie skoler innen 2004,og det fastslåes at "Lærerne mobber mest".
La oss ta disse etter tur: Først mobbepenger. "I Sverige får mobbede skolebarn lovfestet tilbud om skadeerstatning. Orheim spør Bondevik hvor det blir av pengene til mobbeprosjektet han har satt i gang."
Overskriften har vi hentet fra Dagbladet, og den innleder en artikkel som forteller om Torbjørn Jaglands nylige besøk hos Arafat.
Arafat er en naturlig kriger, trenet opp av KGB til å bli en fanatisk marxists og anti-sionist fra tidlig på 60-tallet. Han ble plassert som leder av PLO i 1967. Arafat er den moderne terrorismen opphavsmann; det var han som introduserte flykapringer som et middel for å oppnå "frihet".
"Vi har ikke lykkes godt nok" sier kommunalminister Erna Solberg ifølge en overskrift på første side i dagens Aftenposten.
Enhver oppegående leser vil da stille seg følgende spørsmål: Hvilket område er det hun snakker om? Er det eldreomsorgen? Helsevesenet? Skolen? Norges fredsmegling i Midt-Østen? U-hjelpen? Det psykiatriske helsevern?