"Norge er den siste Sovjet-republikk" uttalte en svensk politiker for noen år siden. Dette utsagnet er langt mer treffende i dag enn da. Vi tenker selvsagt på Union-saken, og hordan våre politikere har uttalt seg om denne.

De siste ukers terrorangrep - vellykkede og mislykkede, ofte utført av eller planlagt av militante muslimer og imamer som lever trygt på trygd eller statsstøtte (gitt til deres menigheter) i land i Vest-Europa - har endelig ført til at enkelte personer i ansvarlige stillinger innen administrasjon og politi har begynt å våkne opp. I Italia, Frankrike og England har man nå begynt å se alvorlig på islamske miljøer, og man er i ferd med å innføre lovbestemmelser som innebærer at man kan hindre nye terrorangrep.

Aftenposten refererer idag undersøkelse foretatt av Norsk Statistikk. Det konkluderes med at hensynet til kampen mot terror må vike av hensynet til menneskerettighetene. Undersøkelsen har har satt disse to hensynene opp mot hverandre og et klart flertall svarer slik.

Det ville også vært godt svart dersom denne motsetningen hadde vært gyldig. Hele spørsmålsstillingen hevder at kamp mot militant islam (terrorens kilde) og menneskerettigheter er to motpoler som ikke lar seg forene.

Militante muslimer er i dag i krig mot Vesten. De kriger mot den frihet som Vesten representerer, og de vil ikke ha denne friheten inn på områder de betrakter som sine, f.eks. i Afghanistan og Irak. Helst vil de avskaffe friheten i Vesten, og gjøre også disse områdene muslimske. Derfor går de til angrep, det er derfor de forsøker å drepe flest mulig tilfeldige mennesker som de betrakter som fiender av islam.