Med dagens teknologi er det mulig å overvåke praktisk talt alt vi gjør. Men vil staten gjøre dette? En artikkel i dagens Aftenposten er urovekkende. Etter overskriften "Vil lagre tastetrykk i ett år" leser vi følgende: "Politiet vil at alle dine bevegelser på Internett og telefon skal lagres i 12 måneder. Det er dobbelt så lenge som EUs minstekrav".
Det er ille det som skjer på Gaza: Israel har stanset alle forsyninger til området, og befolkningen har ikke mat, ikke vann, ikke medisiner, ikke strøm. Og alle – gamle, syke, barn kvinner, menn – lider.
Men hvorfor gjør Israel dette? Fra dette området skytes det stadig raketter inn i Israel – bare de siste to årene er det skutt inn ca 4000 raketter mot tilfeldige mål i Israel. Mao. hvis disse rakettangrepene ikke hadde funnet sted, eller hvis de hadde stanset, ville Israels blokade ikke funnet sted.
Det er i dag fire kandidater igjen blant republikanerne, og en av dem vil stille ved presidentvalget i november, sannsynligvis mot demokratenes Hillary Clinton. Disse fire er guvernørene Mitt Romney og Mick Huckabee, tidligere borgermester i New York, Rudy Guiliani, og krigshelten senator John McCain.
I dag legger Stjernøutvalget frem sin innstilling. Utvalget ble satt ned for å vurdere strukturen i det norske universitets- og høyskolesystemet, men allerede før innstillingen er lagt frem er det blitt debatt.
En overskrift på nrk.no sier at utvalget "Vil lage åtte stor-universitet": utvalget vil foreslå at dagens mange universiteter og høyskoler samles i færre enheter, noe som innebærer at mange av dagens høyskoler vil bli lagt ned.
"SV-krav om forhandlinger med Taliban" leste vi på Aftenpostens forside sist lørdag. (Nettversjonen av artikkelen har en litt annen vinkling.)
La oss før vi går videre si litt om hva Taliban er. Taliban er tilhengere av et islamistisk diktatur: det vil ha gjennomført sharia 100 %. Taliban styrte Afghanistan fra ca midt på 90-tallet og til de ble avsatt av USA/NATO etter Talibans støtte til terrorangrepene mot USA 11. september 2001.
Da jeg studerte var det mange av mine medstudenter som gikk med buttons hvor det sto "Bilfri by". Spesielt ett par jeg omgikkes var svært ivrige privatbilmotstandere; de studerte på Blindern, de bodde på studentbyen på Sogn og gikk eller syklet til Blindern. De mente at man – dvs. omtrent alle som bodde i by - måte klare seg uten privatbil; det var bare å gå eller sykle eller reise kollektivt, mente de.
En del av det som har skjedd etter arrestasjonen og siktelsen av en mistenkt i den såkalte Lommemann-saken har prinsipiell interesse, og vi vil kort kommentere noen av disse tingene her.
Vi blir sjelden overrasket når vi ser manifestasjoner av de venstreorientertes naivitet og mangel på virkelighetskontakt. Men det som har skjedd i forbindelse med norske statsråders besøk i Kabul er så fjernt at selv vi blir overrasket.
Disse besøkene er blitt bekjentgjort på relevante offisielle hjemmesider lang tid i forveien, og dette inkluderer slike ting som detaljerte reiseruter, når man er hvor, etc.
Angrepet på hotell Serena, Kabuls sikreste hotell, skjedde mens en norsk delegasjon med utenriksministeren i spissen oppholdt seg der, og det førte til at en journalist mistet livet (Dagbladets Carsten Thomassen) og til at en UD-ansatt ble hardt skadet. Å være journalist er et farlig yrke, og Thomassen vil nok ikke bli den siste journalisten som blir drept i en krigshandling. Men vi er disse journalistene stor takk skyldig, de oppsøker farer for å fortelle oss som sitter trygt og godt hjemme om det som skjer.
Når en amerikansk president nærmer seg det tidspunkt hvor han skal gå av oppdager han at han ikke har fått utrettet så mye som han hadde tenkt seg. Ofte opplever presidenten sin tjenestetid som en lang serie med fiaskoer. Da får han gjerne den ideen at han vil sørge for en stor bragd før han går av, slik at historikerne i hvert fall kan knytte én positiv ting til hans ettermæle. Og for de siste presidentene har denne bragden vært å skape fred i Midt-Østen, dvs. mellom Israel og den arabiske/palestinske/muslimske siden.