Angrepet på hotell Serena, Kabuls sikreste hotell, skjedde mens en norsk delegasjon med utenriksministeren i spissen oppholdt seg der, og det førte til at en journalist mistet livet (Dagbladets Carsten Thomassen) og til at en UD-ansatt ble hardt skadet. Å være journalist er et farlig yrke, og Thomassen vil nok ikke bli den siste journalisten som blir drept i en krigshandling. Men vi er disse journalistene stor takk skyldig, de oppsøker farer for å fortelle oss som sitter trygt og godt hjemme om det som skjer.

Angrepet illustrerer det som er problemet i Afghanistan: som sagt skjedde angrepet på det tryggeste og best bevoktede hotellet i Kabul. Dette tyder på at angriperne hadde hjelp innenfra, dvs. at enkelte av de militære vaktene ved hotellet hjalp terroristene inn på området. Dette er typisk for Afghanistan: svært mange har ingen problemer med å skifte lojalitet fra det ene sekund til det neste, enkelte skifter side hvis de blir bestukket med et par fine joggesko (for å bruke Hans Wilhelm Steinfeldts eksempel fra NRK i morges.)

Dette betyr at det kan være svært vanskelig å få etablert et sivilisert, stabilt styre i landet. Og uro har preget landet til alle tider, afghanere er uregjerlige. Det var allikevel relativt stabilt før Sovjet invaderte i 1979 – og de våget å invadere bla. fordi USA under president Carter var svakt og ettergivende. For å motvirke denne kommunistiske ekspansjonen støttet USA under Reagan den muslimske bevegelsen Mujaheddin som kjempet imot Sovjet; denne striden endte med at Sovjet trakk seg ut og Mujaheddin troddde at det var de som hadde knust det ateistiske Sovjetunionen. De betraktet dette som en stor seier for islam.

Etter Sovjets fall ble Afghanistan preget av borgerkrig, men etter hvert var det Taliban som viste seg å være sterkest, og de etablerte et grusomt sharia-diktatur. I begynnelsen av denne prosessen fikk Taliban støtte av USA under Clinton, dette fordi Clinton ønsket ro i området, og USAs ledelse trodde at en Taliban-seier ville sikre ro.

Talibans seier var et av flere elementer som ga militante muslimer vann på mølla, og alQaida, som vokste ute av Mujaheddin, hadde som kjent full støtte fra Taliban. Etter angrepene på USA 11. september 2001 satte NATO seg fore å eliminere alQaida/Taliban i Afghanistan, og det er denne krigen som nå pågår. Det siste som er skjedd i denne krigen er angrepet mot den norske delegasjonen mens den var på besøk i Kabul (det er dog noe uenighet om den norske delegasjonen var mål for angrepet, eller om det var rettet not utlendinger generelt).

Uansett mener vi at det som pågår er en krig mellom Vesten og militant islam, og at det er svært viktig at Vesten vinner denne krigen. Dersom Vesten trekker seg ut vil Afghanistan igjen bli preget av borgerkrig, eller av et Taliban-regime, og det vil danne basis for flere angrep mot Vesten. Dessuten vil Vesten bli oppfattet som svak og ettergivende, noe som også vil gi de militante muslimene vann på mølla.

Vi mener derfor at krigen mot militant islam må opptrappes, denne krigen bør føres så sterkt og kraftig som overholde mulig, dette fordi en seier til militant islam vil være ødeleggende for Vesten.

Dessverre viser det som ble referert til ovenfor og som skjedde under Carter, Reagan og Clinton at Vesten er feigt, inkonsekvent, svakt og ettergivende. Men dersom slike holdninger får fortsette å dominere og får prege politikken i de neste årene, er Vesten fortapt, og da vil vi alle i beste fall oppleve krig i Europa. I verste fall blir det enda verre.