Med dagens teknologi er det mulig å overvåke praktisk talt alt vi gjør. Men vil staten gjøre dette? En artikkel i dagens Aftenposten er urovekkende. Etter overskriften "Vil lagre tastetrykk i ett år" leser vi følgende: "Politiet vil at alle dine bevegelser på Internett og telefon skal lagres i 12 måneder. Det er dobbelt så lenge som EUs minstekrav".

La oss skyte inn hva EUs krav er: EU vedtok i 2006 et datalagringsdirektiv som innbærer at all informasjon om e-post, SMS- og telefonaktivitet skal lagres i minimum 6 måneder, maksimum 2 år.

Hvorfor dette ønsket om å lagre data? "Politiet begrunner lagringsplikten med behovet for å bekjempe terror og stadig mer alvorlig kriminalitet. De som utøver tradisjonell kriminalitet, bruker også stadig flere teknologiske hjelpemidler, som gjør oppklaringsoppgaven hakket mer utfordrende for politiet."

Aftenposten utdyper: Politiet vil at tele- og nettselskaper skal lagre disse opplysningene:
* Hvem kundene snakker med i fasttelefon, mobiltelefon og internettelefon,
* Hvor lenge samtalen pågikk og når samtalen fant sted
* Hvem du sender og mottar e-post til og fra når du er tilkoblet Internett, skal også lagres."

På en måte er vi ikke overrasket over at dette kommer. Slik som de vestlige samfunn utvikler seg blir stadig mer makt, og all mulig informasjon om hver enkelt av oss, overlatt til staten. At staten nå ønsker å vite alt om hva vi gjør på Internett, hvem vi ringer til, hvem vi sender e-post til, osv. er ikke overraskende, det er helt i tråd med den utviklingen vi er inne i.

DLF er sterkt imot dette. Vi er for at det skal være mulig å overvåke mistenkte kriminelle, men hvis slik overvåking skal skje skal det være skjellig grunn til mistanke, og et vedtak om overvåkning må være fattet slik at den enkeltes rettsikkerhet ikke er truet.

Men denne foreslått nyordningen har som default at myndighetene har rett til uten videre å overvåke alt og alle hele tiden, uten at det behøver å være noen spesiell grunn til dette.

Ja, den voksende kriminaliteten er en fare. Men myndighetene bekjemper denne på helt feil måte. De ilegger de dømte kriminelle alt for milde straffer, noe som fører til at kort tid etter dom og soning er de igjen på frifot for å forsette sin kriminelle karriere. Langt strengere straffer vil løse dette problemet. Et annet problem er det stadig økende antall lover, det stadig voksende skjemavelde, de stadig mer kompliserte regelverk, og det stadig høyere skatte- og avgiftsnivå: alt dette føre til at flere gir opp å følge lovene, noe som reduserer respekten for lov og rett og som driver flere og flere vanlige mennesker over i kriminell virksomhet. Løsningen på dette er en kraftig forenkling av lov- og regelverk og en kraftig reduksjon av skate- og avgiftsnivået.

Men når myndighetene ikke vil gå inn på noen av disse løsningene, løsninger som er de eneste reelle løsningene, blir resultatet nødvendigvis det vi ser omkring oss hver dag: en stadig økende kriminalitet.

Men tilbake til forslaget om datalagring. Forslaget innbærer reelt sett at all vår e-post, alle våre SMSer, all vår bruk av betalingskort, alle sider vi besøker på Internett, osv. blir kjent for myndighetene.

Som sagt, DLF tar sterk avstand fra dette. Vi vil som sagt at myndighetene skal ha mulighet til å overvåke bestemte personer dersom det er skjellig grunn til å mistenke vedkommende for å være innblandet i reell kriminalitet, men alle andre skal være sikre på at myndigheten ikke kartlegger alle deres spor om hva de gjør og hvor de er.