Til tross for en rekke merkelige tildelinger og et sett med kriterier som åpenbart må være nokså sprikende – prisen er bla. gitt til folk som har utviklet kornsorter, ivret for treplanting, kjempet mot innbilte årsaker til klimaendringer; den er gitt til den moderne terrorismens far Yassir Arafat, til opposisjonelle i diktaturer, til overnasjonale organer som EU og til personer og organisasjoner som har humanitære formål - har Nobels fredspris fortsatt en viss prestisje, og tildelingen blir hvert eneste år møtt med betydelig oppmerksomhet i hvert fall i Norge.

Forslaget til statsbudsjett var akkurat som man kunne forvente. Det var noen få bra ting, enkelte dårlige ting, men det meste var en fortsettelse av den politikken som er blitt ført de siste tiårene.

Det var noen skattelettelser, i alt ca 8,3 mrd kr. For de med vanlige inntekter gir dette en skattelettelse på ca 1500 - 2000 kr pr år. Dette utgjør omkring ca kr 5 per dag, noe som ikke en gang holder til en flaske brus om dagen med det avgiftsnivået som finnes i Norge i dag og som de blåblå ønsker å opprettholde.

Man ser stadig henvisninger til Folkeretten – det hevdes at land bryter Folkeretten, og bare med å bruke dette ordet skal det være gitt at dette lander har handlet galt.

Eksempler er av typen Israels bosettinger er i strid med Folkeretten eller USAs frigjøring av Irak i 2003 var et brudd på Folkeretten, etc. ser man hele tiden.

Når myndighetene i et land undertrykker sine borgere, når myndighetene nekter dem frihet, har befolkningen all rett til å gjøre opprør. De har rett til å ta makten fra myndighetene og til å innføre et nytt regime som i større grad enn det foregående respekterer individuell frihet.

Omkring oss i dag har vi et meget stort antall undertrykkende regimer (og det er ingen som er fullstendig frie). I noen av disse landene eller områdene pågår det i dag opprør, opprør som har som mål å redusere den undertrykkelse som makthaverne bedriver.