Budsjettet

Forslaget til statsbudsjett var akkurat som man kunne forvente. Det var noen få bra ting, enkelte dårlige ting, men det meste var en fortsettelse av den politikken som er blitt ført de siste tiårene.

Det var noen skattelettelser, i alt ca 8,3 mrd kr. For de med vanlige inntekter gir dette en skattelettelse på ca 1500 - 2000 kr pr år. Dette utgjør omkring ca kr 5 per dag, noe som ikke en gang holder til en flaske brus om dagen med det avgiftsnivået som finnes i Norge i dag og som de blåblå ønsker å opprettholde.

Pressen fremstiller disse skattelettelsene på sin sedvanlig forvridde måte; de snakker om at staten bruker penger på skattelettelser, at de rike får mest, og at, hvis enkelte støtteforeninger reduseres, staten tar fra de fattige og gir til de rike.

Men det er opplagt at skattelettelser i et system med progressiv skatt alltid vil gi større skattelettelser til de som betaler mest i skatt. Og dette er en god ting ikke bare fordi de får beholde mer av det de tjener, men også fordi det er de som tjener mest som investerer mest, og investeringer er en god ting i og med at det er investeringer som øker velstanden.

Mht poenget om at staten med skattelettelser gir til de rike, så er dette en fremstilling som er helt opp-ned: skattelettelser innebærer at staten tar mindre, og det å ikke ta er ikke det samme som å gi. Når støtteordninger reduseres så betyr dette at noen får mindre, men å ikke få er ikke det samme som å ta.

De venstreorienterte må, for at deres synspunkter skal høres noe mindre absurde ut, fremstille det å ikke ta som å gi, og det å ikke gi som å ta.

Tilbake til budsjettforslaget. Det som var den store nyheten i går da forslaget ble lagt frem var at avgiftene praktisk talt ikke vil bli øket. Når dette er en stor nyhet, da står det ikke bra til.

Men avgiftsøkninger er det: både alkohol- og tobakksavgifter øker ca 2,1 - 2,2 prosent, avgift på sjokolade- og sukkervarer øker med det samme, avgift på drikkevareemballasje øker med 1,8 prosent, mens miljøavgifter går opp med fra 2,1 til 2,3 prosent. Det er en økning på 2,1 prosent på engangsavgiften for personbiler, og 2,4 for traktorer og mopeder. Årsavgiften for dieselbiler øker med mellom 2,1 og 2,2 prosent.

Men det kom også noen lettelser: Noen bilavgifter reduseres, omregistreringsavgiften reduseres med ca 35 prosent, vektårsavgiften halveres, årsavgiften for campingtilhengere fjernes, og engangsavgiften for motorsykler og snøscootere reduseres med 30 prosent. Dette utgjør i alt ca 1,35 mrd kr. Videre, formuesskatten reduseres (satsen reduseres og bunnfradraget økes), trygdeavgiften på lønn, trygd og næringsinntekt reduseres, frikortgrensen heves til 50.000 kroner, innslagspunktet for toppskatten økes.

Dette er egentlig nokså smått, men bra.

Grensen for avgiftsfri handel fra utlandet ble øket fra 200 kr til 500 kr, og det er bra. Denne grensen har stått på 200 kr i flere tiår, og alle partier har mens de var i opposisjon lovet å øke heve denne grensen, men når de fikk muligheten til å gjøre noe med den når de kom i posisjon, så skiftet de syn. (Begrunnelsen for å beholde den var hensynet til norske bedrifter som har en byrde i og med avgiftsnivået som utenlandske selgere da slipper; løsningen på slike ting er ikke proteksjonisme, løsningen er å redusere avgiftsnivået i Norge.) At regjeringen nå går inn for å øke denne grensen er bra, selv om denne avgiften primært har vært et irritasjonsmoment heller enn en økonomisk byrde for alle de som er blitt rammet.

Som man kunne vente skal det brukes enda mer offentlige penger på slike tiltak som etterutdanning av lærere, styrket behandlingstilbud i helsevesenet, og ulike typer omsorgstilbud. Det skal også brukes mer penger på vei enn man kunne forvente at de rødgrønne ville ha gått inn for.

Men det skal også brukes mye penger på visse typer u-hjelp og klimatiltak.

Dette er svært uklok pengebruk, men siden det tilfredsstiller mange velgere så er vel regjeringspartiene fornøyde. At det skaper voksende problemer i tiden fremover er noe som de enten ikke forstår eller ikke legger vekt på.

Det finnes en rekke nettsteder hvor man kan finne de viktige tallene fra budsjettet (noen linker nedenfor), så vi ser ikke behovet for å gå inn på disse her. Vi vil dog bare konstatere at forslaget dessverre, men som forventet, innebærer en utgiftsøkning i forhold til forrige år.

I Gul bok, under tittelen Veksten i statsbudsjettets utgifter, finner man følgende: Utviklingen i statsbudsjettets utgifter fra et år til et annet kan beskrives ved den underliggende utgiftsveksten. Denne veksten anslås til 25,4 mrd. 2015-kroner, som svarer til 2,3 pst. Dette er om lag på linje med gjennomsnittet for de årene der handlingsregelen har virket. I løpende kroner er veksten anslått til 5,3 pst., mens statsbudsjettets prisvekst er anslått til 2,9 pst.

Veksten i statens utgifter økte kolossalt under de rødgrønne, og de blåblå legger opp til å forsette denne veksten.

Nå skal budsjettet behandles av Stortinget, og det er all grunn til å tro at dette vil føre til betydelige utgiftsøkninger i forhold til forslaget, og kanskje til at noen avgifter og skattesatser også vil øke. Det er derfor all grunn til å tro at de blåblå bare vil fortsett på den veien som de rødgrønne fulgte i de årene de satt i regjering.

Las oss til slutt kommentere en konkret ting. Det som kanskje var mest overraskende i budsjettforslaget var at støtten til Human Rights Service ble redusert til 0. Hege Storhaug, som er en viktig aktør i debatten om islam, skriver følgende:

Så ble det Frp som strupte HRS.

FrP-leder og finansminister Siv Jensen for første gang i historien frem et statsbudsjett i regjeringsposisjon. Vi hadde et lønnlig håp om at budsjettet ville reflektere redelighet: at de midlene eks-statsråd Audun Lysbakken (SV) ved brudd på regler fratok oss i 2011-budsjettet ble tilbakeført. Det viste seg å være et fåfengt håp.et HRS

Gjennom nesten alle år HRS har eksistert, har det vært en yndet øvelse å definere oss som et underbruk av Frp. Dette mente man kunne gjøres fordi vi har likebehandlet alle partiene, mens andre grupper/organisasjoner innen feltet, som også definerer seg som partipolitisk uavhengige, i alle år har kappet om å klistre de verst tenkelige etikettene på partiet istedenfor å diskutere reelle problemfelt. Det har kostet å behandle Frp redelig i alle år, ikke minst fordi det har ført til et stempel som en «kontroversiell» aktør.

I disse mer og mer urolige tider, der flere og flere unge lar seg forføre verdimessig av inhumane religiøse krefter, med et økende press på våre grenser og dermed på vår velferdsstat, ikke minst grunnet krigene i Midtøsten, og med en sterkt voksende gruppe barn og unge med røtter i land der overgrepspraksiser som kjønnslemlestelse og tvangsekteskap er utbredt, så velger Frp ikke å prioritere den stemmen innen feltet som har lagt mest dokumentasjon og flest tiltaksforslag på bordet gjennom årene. Dokumentasjonen kan man jo eksempelvis se deler av her i rapportene gjennom årene.

Som sagt, vi vil tro at det etter behandlingen i Stortinget vil komme betydelige endringer. Men alt tyder på at de blåblå fortsetter den kurs som de rødgrønne fulgte, og at eventuelle avvik blir mikroskopiske. Dette vil bare øke de problemer som vil komme på alle felter om noen år.

.
.
.
.
.
.

http://www.statsbudsjettet.no/upload/Statsbudsjett_2015/dokumenter/pdf/g...

http://www.skatt.no/skatt/arkiv/dette-er-budsjettets-vinnere-og-tapere-/

http://www.skatt.no/skatt/arkiv/budsjettets-nokkeltall/

http://www.rights.no/2014/10/sa-ble-det-frp-som-strupte-hrs/