Man ser stadig henvisninger til Folkeretten – det hevdes at land bryter Folkeretten, og bare med å bruke dette ordet skal det være gitt at dette lander har handlet galt.

Eksempler er av typen Israels bosettinger er i strid med Folkeretten eller USAs frigjøring av Irak i 2003 var et brudd på Folkeretten, etc. ser man hele tiden.

Et par konkrete eksempler på en slik anvendelse av Folkeretten av kommentatorer og journalisten er påstander om at USAs bombing av Islamsk Stat er i strid med Folkeretten, og Hanne Nabintu Herlands kronikk i Aftenposten 29. september hvor hun sier følgende: I dagens USA er respekten for FNs folkerett og staters suverenitet lik null.

Når det henvises til at en handling er et brudd på Folkeretten høres det ut som om handlingen er i strid med en ultimativ, viktig og seriøs autoritet. Og pussig nok er det, dersom man skal tro det som som regel skrives i aviser og sies i nyhetssendinger på TV, kun Israel og USA som handler i strid med Folkeretten.

Men hva er Folkeretten? SNLs artikkel begynner slik: Folkerett har tradisjonelt betegnet de rettsregler som gjelder mellom stater. Men lenger ned i artikkelen finner man det essensielle:

Folkeretten inneholder regler både for fredstid og for væpnede konflikter. De første kan sies å ha som ett av sitt viktigste mål å harmonisere de internasjonale forhold slik at væpnede konflikter unngås, og inneholder blant annet også forsøk på helt å forby bruk av makt i internasjonale relasjoner uten autorisasjon av FNs Sikkerhetsråd. Reglene om væpnede konflikter trer i kraft dersom slike konflikter likevel oppstår, og har til formål å begrense følgene av slike konflikter. Disse reglene for væpnede konflikter gjelder uavhengig av om slik maktbruk var tillatelig etter folkeretten, og gjelder for alle parter i konflikten.

Et brudd på Folkeretten er altså i hovedsak bruk av krig uten autorisasjon av FNs Sikkerhetsråd.

Med andre ord: dersom et land ønsker å forsvare seg mot angrep, eller å ødelegge en aggressiv mostander, og ikke er i stand til å mobilisere støtte for dette i FN (eller i Sikkerhetsrådet), så omtales dette som om forsvarshandlingen er i strid med Folkeretten.

«I strid med Folkeretten» er altså i vanlig bruk lite annet enn synonymt med «uten støtte fra et flertall i FN».

FN er, som man vet, et internasjonalt organ hvor alle land er medlemmer, og hvor alle har samme status – her sitter siviliserte vestlige demokratier på like fot med tyrannier, diktaturer og barbariske regimer.

Bare dette skulle klart viset at FN ikke har noen moralsk autoritet overhode, og derfor at å hevde at vedtak i et slikt organ er uttrykk for en autoritativ Folkerett, er intet annet enn absurd.

Videre vet man at i demokratiske organer er vedtak ofte resultatet av ulike type hestehandler og, rent ut sagt, korrupsjon. Videre, i FN sitter noen land som er langt fra frie, men som produserer mye olje, og det er en rekke land som er avhengige av å kjøpe olje fra disse landene. Dette kan føre til at land som er avhengig av å kjøpe olje ikke våger å stemme imot land som selger olje (Ja, slike handelsrestriksjoner kan omgås, men det er kanskje lettere å bare stemme slik det oljeselgende landet ønsker i FNs organer.)

Videre vet man at noen land vil benytte nesten enhver anledning for å skape vanskeligheter for gamle fiender, og derved kan det ofte være svært utenforliggende hensyn som er årsaken til at land stemmer som de gjør.

Å sette den fint klingende tittelen «Folkeretten» på resultater av avstemninger når man vet at de kan være preget av ettergivenhet, korrupsjon, hestehandler og gammelt og nytt fiendskap, det er bare helt absurd.

At noe er strid med Folkeretten betyr da lite annet enn et flertall i det tvers igjennom umoralske FN ikke støtter opp om det. At et stort antall av verdens land er diktaturer, tyrannier eller svært lite frie, er opplagt og velkjent, men å sette merkelappen «Folkeretten» på vedtak som disse landene måtte lande på etter en fase med korrupsjon og hestehandler er langt verre enn helt upassende.

«Folkeretten» er da muligens en formulering enkelte bruker når de forstår at et utsagn som «Et stort antall diktaturer og tyrannier og svært ufrie land har i FN stemt slik at det er vedtatt at handlingen er gal» høres noe tynn ut, og i stedet velger de å si sier de at «Handlingen er i strid med Folkeretten».

Egentlig burde man vel kanskje kunne si om slike saker at dersom en handling er i strid med Folkeretten så er det en riktig handling - det er i hvert fall en handling som verdens tyrannier og diktaturer ofte ikke støtter opp om.
.
.
.
.
.
.
.

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kronikk-USA-begar-overgrep-...