I de «gode» gamle dager ble sykehusene finansiert med rammebevilgninger - sykehusene ble betalt uavhengig av hvor mange pasienter de helbredet. Dette førte til at iveren etter å behandle de syke ikke var spesielt stor. For noen år siden ble en ordning med stykkprisfiansiering innført - nå fikk sykehusene betalt per pasient som ble behandlet. Iveren etter å behandle pasienter steg, og sykehuskøene ble merkbart kortere.

Etter at en del skrekkeksempler i helse-Norge er avdekket har mediene satt i gang en kampanje mot privatisering av gamlehjem/sykehjem. Det påstås at privatisering medfører dårligere tjenester og at staten må gripe inn med "styring".

At privatiseringen har hatt uheldige konsekvenser er delvis sant. I flere tilfeller kan det dokumenteres at kvaliteten har blitt forringet når man skiftet til en privat aktør. Det er riktig. Men det som er feil er å kalle den omorganisering som har skjedd for privatisering.

Det er mandag morgen, og vi har en nesten vanlig helg bak oss. Tre mennesker ble myrdet, og fire ungdommer mistet livet i trafikken etter villmannskjøring.

Dette er en overskrift som svært ofte passer når man skal skrive om at det som politikerne fra de andre partiene finner på. Denne gang er det planene om en ny valglov som foranlediger ovenstående overskrift.

Kravet om demokrati bygget opprinnelig på prinsippet «en mann ? en stemme», og selv om det til å begynne kun var rike menn som hadde stemmerett, så fikk alle vestlige land en utvikling som gjorde at etter hvert fikk alle, både kvinner og menn, stemmerett.

Ukens Universitas forteller at kvinnelige forskere ved Universitetet i Oslo får liten tid til forskning. Grunnen er en lovbestemmelse om at alle offentlige råd og utvalg må ha minst 40% deltagere av hvert kjønn. Siden det er relativt få kvinner ansatt i videnskapelige stillinger ved universitetet, fører dette til de kvinnelige forskerne må være med i svært mange råd og utvalg, så mange at de får liten tid igjen til sin forskning.