I de «gode» gamle dager ble sykehusene finansiert med rammebevilgninger - sykehusene ble betalt uavhengig av hvor mange pasienter de helbredet. Dette førte til at iveren etter å behandle de syke ikke var spesielt stor. For noen år siden ble en ordning med stykkprisfiansiering innført - nå fikk sykehusene betalt per pasient som ble behandlet. Iveren etter å behandle pasienter steg, og sykehuskøene ble merkbart kortere.

Aftenposten forteller idag at også dette systemet byr på problemer: Sykehusene er «kreative» mht. å skrive diagnoser, dvs. de helbreder pasienten for det han feiler, men fakturerer for en mer kostbar behandling enn den pasienten har mottatt. Slik mottar sykehusene mer penger enn de egentlig skulle hatt.

Presidenten i legeforeningen, Hans Kristian Bakke, sier dog at «Å tukle med diagnoser gjør man ikke. Dette handler om medisinsk integritet og faglig tillit til legene og helsevesenet, sier han. Bakke er ifølge Aftenposten sjokkert over at initiativet til kreativ bokføring med diagnoser kommer fra legehold, og han håper dette ikke forekommer ofte, fordi en feil eller misvisende diagnose som puttes inn i pasientjournalen for å øke inntektene til sykehuset, vil følge pasienten videre og dermed gjøre de vanskeligere å gi pasienten riktig behandling på et senere tidspunkt.

Hva er løsningen? Når man finner den reelle årsaken til problemet, finner man også løsningen. Problemet med kreativ fakturering kommer av at det er staten/det offentlige som står for betalingen. Alle er meget forsiktige med sine egne penger, men alle vet også at det ikke er uvanlig å være generøs med andres penger.

Når regningen sendes til det offentlige, vil både den som fakturerer og den som utbetaler på vegne av staten mene at det ikke er de selv som betaler, og at det ikke får noen problemer for den som betaler hvis utfiftene blir for store - staten har jo en uendelig mengde penger, visstnok.

Men dette fører til at utgiftene blir langt støre enn de ellers ville ha vært, og dette går selvsagt ut over skattebetalerne.

Løsningen er at sykehus finansieres privat, dvs. at pasienten er forsikret og at forsikringsselskapene betaler regningene. Da vil det være private som betaler ut, og private selskaper vil som nevnt alltid være mer påpasselige med sine utbetalinger enn det offentlige er. (En funksjonær i et privat selskap som utbetaler for mye vil kunne miste jobben, han kan bli sagt opp eller firmaet kan gå konkurs. Slike risiki finnes ikke for den som er ansatt i det offentlige.)

Hvis sykeforsikringene blir overtatt av private forsikringsselskaper, vil dette føre til at utgiftene til behandling blir mindre enn de er idag.

DLFs mål er å privatisere hele helsevesenet, inkludert finansieringen, og en slik privatisering vil føre til et bedre, mer fleksibelt, mer effektivt og mer rettferdig helsevesen.