Flere økonomer tar i dagens VG til orde for at FrP bør inn i regjeringen, men begrunnelsen er merkelig: «Økonomer mener at FrP har en så uansvarlig politikk at Carl I. Hagen & Co må delta i Bondevik-regjeringen». Nei det er ikke trykkfeil: økonomene mener altså at det er FrPs UANSVARLIGHET som gjør dem skikket til å sitte i regjeringen.

Det som er overraskende er at ingen sier det som burde være opplagt, nemlig at et økonomisk system som dagens, som er slik at regjeringsdeltagere velges ut etter dette kriteriet - uansvarlighet - må være fundamentalt galt.

Dagbladet benytter idag hele tre sider, inkludert forsiden, på statsråd Valgerd Svarstad Hauglands synspunkt på at et lesbisk par ønsker å adoptere det barn som en av dem er gravid med: «KrF-sjef angriper lesbisk kjendispar for ulovlig befruktning». Bortsett fra at dette er et ønskeoppslag for enhver tabloidavis som sikter inn mot en lowbrow leserkrets (lesbiske kjendiser angripes av kvinnelig religiøs mørkemann), så er det et viktig poeng i denne saken: Finnes det ingen grense for hva politikere skal legge seg opp i? Ulovlig befruktning? Smak på dette uttrykket: Ulovlig befruktning!

Her vil jeg kun ta opp ett poeng for å besvare matematikkoppgaven i tittelen. Sylvia Brustad, som med meget stor iver forsvarte den forrige regjeringens forslag om kun å tillate søndagshandel i butikker med et areal på mindre enn 100 kvadratmeter, og som derfor fikk sitt navn hengt på denne type butikker («Brustadbua»), har nå snudd 180 grader og sier at hun var motstander av dette forslaget, og at hun kun forsvarte forslaget av lojalitet til partiet.

Regjeringen utreder nå en omlegging av studiefinansieringen og et at de forslagene som utrederne i departementet har berørt er en eventuell privatisering av Statens Lånekasse for Utdanning.

Allerede nå, lenge før utredningen er lagt frem, har enkelte kommet med innvendinger mot en slik privatisering; og alle innvendingene koker ned til ett poeng: renten i en privat studiefinansieringsordning vil bli høyere.