I en artikkel på side 12 i fredagens Aftenposten med overskriften «Full forvirring om partinavn» gjengis F. F. Gundersens synspunkter på den nylige avgjørelsen i Tønsberg Tingrett.

Gundersen er Aftenpostens kilde til oppslaget. Hvem er Gundersen? Han melde seg ut av FrP fordi han tapte kampen om nominasjonen på førsteplass på Akershus FrPs liste til siste stortingsvalg. Han laget et stort nummer av han kjøpte Det Liberale Folkepartiet for en kopp kaffe. Han forsøkte å stille lister i en rekke fylker under navnet DLF, men disse ble forkastet til fordel for lister fra det ekte DLF i nesten samtlige tilfeller. Han gikk til namsretten for å få retten til å bruke DLF-navnet, men tapte. Saken ble tatt opp i Kommunal- og Arbeidsdepartementet, og Gundersen tapte igjen. Han tok opp saken i Horten byrett, men dette viste seg å være feil sted, og saken ble avvist der. Han tok opp saken i Tønsberg, men dette endte med at Gundersen ikke fikk anledning til å føre saken - han har jo ikke advokatbevilling, og han fikk heller ikke anledning til å være saksøker (det Gundersen påstår at saken gjelder er at DLFs landsmøte i 1997 ikke var lovlig innkalt, og i 1997 var Gundersen medlem av et annet parti, FrP).

Det Tønsberg Tingrett gjorde 5. juli var å avvise Gundersens søksmål (nå med Runar Henriksen som saksøker - i motsetning til Gundersen var Henriksen medlem av DLF i 1997. Men det bør vel også nevnes at Henriksen i mellomtiden har vært medlem av, endog nestleder i, et annet parti, Sosialdemokratene). Tønsberg Tingrett påla også Henriksen å betale saksomkostninger til DLFs styreleder fra 1997, Trond Johansen.

Aftenposten skriver «et styre kan ikke være et såkalt rettssubjekt» og at «Gundersen er professor i jus, og har greie på denslags». Det er dog intet i de hittil foreliggende fakta som tyder på at Gundersen «har greie på denslags». Og for den som er kjent med de nevnte fakta er det ingen grunn til forvirring om hvem som har rett til å benytte partinavnet Det Liberale Folkepartiet.

Etter avgjørelsen i Tønsberg Tingrett sendte DLF ut en pressemelding som redegjorde for det vi håpet var den endelige avslutningen for denne saken. Ingen medier gjenga innholdet i vår pressemelding, men NRK publiserte en omskrevet versjon på sin hjemmeside, og denne versjonen ble senere sendt ut fra NTB. Grunnen til at fremstillingen ikke ble helt korrekt er altså å finne i NRK.

Etter at Gundersen reagerte på fremstillingen i NTB-meldingen, tok NTB kontakt med oss, og da vi hadde forklart sammenhengen, sa de at de ikke ville skrive mer om denne saken; Gundersens innvending var alt for bagatellmessig.

Vi regner med at Gundersen ikke vil forfølge saken i Oslo, til tross for antydningene om det motsatte i Aftenpostens oppslag. Gjør han det, vil han tape igjen, og grunnen er at hans utgangspunkt er helt galt. Vi håper også at Aftenposten ikke skriver mer om Gundersens merkverdige krumspring i denne saken før han eventuelt vinner. Det er antagelig underholdene for Gundersen å få avisoppslag, men de er skadelige for oss. Vi vil selvsagt akseptere at Gundersen får omtale hvis han skulle vinne saken, men dette vil skje samtidig med at Dovre faller.

Aftenpostens artikkel avsluttes slik: Gundersen "går nå videre og vil reise søksmål ved Oslo tingrett for å finne ut hvem som skal saksøkes om retten til partinavnet". Han skal altså saksøke, men han vet åpenbart ikke hvem. Vi i DLF imøteser videre stevninger med skrekkblandet fryd - dette er jo blitt en total farse. Og om Gundersen i denne sammenhengen kan man si at "He is dead, but he won't lie down".