Valget og valgkampen er over (for denne gang, men vi advarer, det kommer en ny om mindre enn to år!), og vi vil da heldigvis ikke se så mye til politikerne på TV og i avisene som vi har måttet lide oss igjennom de siste ukene.

Og som alltid etter et valg kommenteres valgordningen, for det som nesten alltid skjer skjedde også denne gangen: den siden som tapte fikk flest stemmer. Dagbladet skriver: De rødgrønne fikk nesten 16 000 flere stemmer, tapte likevel.

De fleste land, også Norge, har valgordninger som favoriserer distriktene; noe som i Norge betyr at en stemme fra en velger i Finnmark teller mye mer en en stemme fra en velger i Oslo. Dette slår pussig nok som regel ut slik at den siden som får flest stemmer totalt sett mister eller ikke oppnår makten.

Vi vi skyte inn her at siden det som velges er et organ som skal styre landet, så bør etter vårt syn hver stemme telle like mye. DLF gir i sitt program uttrykk for at vi ønsker en slik ordning. Men sosialdemokrater i sin visdom vil ha det annerledes, og sier (i denne og i en rekke andre sammenhenger) at liberalister vil ha enkle svar på kompliserte spørsmål. Sannheten er den stikk motsatte: sosialister og sosialdemokrater går inn for kompliserte svar på enkle spørsmål.

Men tilbake til valgresultatet: det ser merkelig nok ut til at regjeringen vant valget, mens regjeringspartiene gikk tilbake. Hvis vi ser på antall mandater mistet Høyre to mandater, og FrP mistet tre mandater. Det ble allikevel et borgerlig flertall, og VG oppsummerer slik: Jonas 80, Erna 88 (selv om Stortinget har 169 representanter).

Erna Solberg vil da fortsette som statsminister, og det vil sannsynligvis kun bli mindre endringer i regjeringen. Blant valgets vinnere (i antall mandater) finner vi SV, som gikk frem fire mandater, og Sp, som gikk frem ni mandater. Blant taperne finner vi Arbeiderpartiet som mistet seks mandater, MDG, som hadde håpet å få inn en langt større stortingsgruppe, men som også i neste Storting kun vil ha en representant inne. Ap tapte fordi folk flest ikke er åpenbart misfornøyde med den sittende regjeringen, og fordi Aps leder ikke passer inn som leder for et arbeiderparti; han er høyt utdannet – han har diskutert Piketty med Piketty på fransk!, han er mangemillionær, han benytter seg av private helsetjenester og sender sine barn på privatskole, og han har en historie mht. sine økonomiske disposisjoner som gjør at ordet «finansakrobat» ikke ligger langt unna. Han har også en meget ufin fortid som politiker og maktmenneske. (Se vår kommentar 30/8, link nedenfor).

Hvorfor gikk H og FrP tilbake? Antagelig har Høyres mistet en del stemmer til Sp pga slike ting som ulvepolitikk og sitt ønske om kommunesammenslåinger, det er slike temaer som opptar mange velgere. At FrP har gått tilbake er noe overraskende; Sylvi Listhaug har vært en god og modig politiker for det hun mener er riktig, og hun må ha fått stor drahjelp fra pressens ekstremt usaklige hets og utskjelling. Men FrPs økonomiske politikk - ja, vi vet at det er regjeringens politikk, men FrP har tross alt finansministeren – har vært stikk i strid med Anders Langes ønske om sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. FrP har nok tapt på dette.

Om de andre partene vil vi kun kommentere Liberalistene. De stilte landsdekkende, og fikk 5584 stemmer. Siden dette partiet er et ekstremt radikalt parti, er det eneste opposisjonspartiet, er det eneste partiet som innser at velferdstaten ikke er bærekraftig, er det eneste partiet som mener at hvert enkelt individ skal ha full rett til å bestemme over seg og sitt, og som er blitt nærmest totalt boikottet av riksmediene, så er dette et imponerende resultat. Vi håper at Liberalistene nå har samlet så mye erfaring og ressurser at det kan gjøre et brakvalg i 2021. Vi ønsker dem derfor lykke til!
.
.
.
.
.
.
.
.
.

https://valgresultat.no/?type=st&year=2017

https://www.dagbladet.no/nyheter/de-rodgronne-fikk-flest-stemmer-tapte-l...

http://stemdlf.no/node/5781