Valgresultatet

Et kommunevalg betraktes ofte, og med en viss rett, som en popularitetsmåling for den sittende regjeringen, dette selv om det mange steder er slik at lokale saker i en del kommuner har stor betydning for resultatet.

Selv om statsminister Solberg fremstår som myndig, selvsikker og kunnskapsrik, så er Høyre et tafatt parti, og FrP har også, ser det ut til ut i fra erfaringen fra de to årene i regjering, sviktet sine kjernevelgere. At regjeringspartiene derfor gikk tilbake er da som man kunne forvente.

Høyre fikk en oppslutning på landsbasis på 23,2 %, en tilbakegang på hele 4,7 prosentpoeng. Dette er en betydelig tilbakegang, og er et kraftig varsko for Høyre. FrP gikk også tilbake, men kun med 1,7 prosentpoeng.

FrP har i de siste to år sendt ut blandede signaler, og har hatt en del interne problemer. Folk som Sandberg og Tybring-Gjedde går ikke så godt sammen med partileder Siv Jensen. Dessuten har nok tidligere formann Carl I. Hagen gjort sitt til å øke problemene. Han var i en tid landets desider dyktigste og mest populære politiker, men han har nok mistet sitt fingerspitzgefühl. Han har også en rekke ganger kritisert sin etterfølger som partileder, og dette viser også dårlig dømmekraft. Han har også gjort en rekke andre bommerter de siste årene, og den verste i forbindelse med dette valget var først hans kamp for å bli nominert på 1. plass på Oslo FrPs valgliste. Han er nå omkring 70 år gammel, og han burde for lenge siden ha innsett at han burde ha overlatt sin posisjon til yngre folk. Men det er nok vanskelig for folk som har vært populære og i vinden å tre tilbake, men et kjennetegn på klokskap er at man innser når en tid er forbi, og da må man tre tilbake på en verdig måte. Hagen har dessverre ikke klart dette.

For de andre partiene er det for det meste små forandringer. Ap gikk frem 1,3 prosentpoeng, Sp gikk frem 1,8, V tilbake 0,7, KrF tilbake 0,1, SV frem 0,1.

Men de Grønne (MDG) gjorde et brakvalg, De fikk 4,2 %, og gikk frem 3,2 prosentpoeng. Det viktigste ved dette er dette alvorlige signalet. MDG har en meningsløs og saklig sett ubegrunnet politikk, og deres kandidater er svært lite dyktige. At de allikevel fikk et så godt resultat tyder på at velgermassen er svært kunnskapsløs, og sier vel mest om den lave kvaliteten på det norske utdannelsessystemet.

Vi håper at det samme vil skje med dem som skjedde med Ny Demokrati Sverige or noen år siden: de kom med brask og bram inn i Riksdagen 1991, men partiet besto av så mange udugelig folk, selv på toppnivå, at det var ute igjen etter det følgende valg i 1994.

Vi vil avslutte med to poenger: I Oslo stilte det nystartede Liberalistene, og det fikk 468 stemmer. (Liberalistene har et program som ligger nært opp til DLFs.) Resultatet var nok noe i underkant av det forventede, men må allikevel betraktes som godt. Hvis vi sammenligner med DLFs oppslutning i 2013, var dette ikke langt unna en fordobling, og dette må betraktes som bra. Liberalistene hadde mange dyktige folk som var aktive i valgkampen, og var ivrig med der de slapp til, men ble selvfølgelig boikottet den delen av den politiske venstresidens propagandaapparat som kalles norsk presse.

Vi betrakter dette valget som Liberalistenes generalprøve foran valget i 2017, og håper at de grundig går igjennom årets valgkamp, og er i stand til å rette opp eventuelle snags slik at valgkampen foran kommende Stortingsvalg blir helt uten feil. Vi ønsker uansett Liberalistene lykke til.

Det siste poenger er valgdeltagelsen. VG skriver: Laveste valgdeltakelse siden 2003. Dagbladet skriver: Da 99,8 prosent av stemmene var opptalt tirsdag morgen viste frammøteprosent på regjeringens sider 59,7 prosent.

Dette er et alvorlig signal. Dette viser at svært mange gir blaffen i valget, og dette gjør de fordi valget ikke betyr noe for dem. Og på et vis forstår vi dem godt. Forskjellen mellom de store partiene, eller de som vanligvis er å finne på Stortinget, fra FrP til SV, er svært liten, Og da spiller det liten rolle hvem som sitter ved makten - en makt som ingen klarer å gjøre noe ut av likevel.

Vi forstår denne passiviteten dersom det ikke hadde vært noen alternativer til storkoalisjon (den som går fra SV til FrP).

De som står utenfor denne storkoalisjonen er Rødt, som fikk 2 %, en fremgang på 0,5 prosentpoeng, De Grønne, og Liberalistene, som gikk frem 75 % (hvis vi sammenligner med DLF i 2013).

Vi forstår til en viss grad at folk blir hjemme vis de ikke kan stemme Liberalistene, dvs. hvis de ikke kan stemme for et part som vil at folk skal få vare i fred fra politikere og andre busybodies og deres stadig og mer og mer omfattende innblanding i stort og smått.

Men vi vil foretrekke at folk heller stemmer blankt enn å sitte hjemme; å sitte hjemme kan bli tolket som ren sløvhet. Og antallet blanke stemmer var stort. Dagbladet skriver 15 384 og 25 747 stemmer er talt opp som blanke ved henholdsvis kommune- og fylkestingsvalg.

Men viktigst, lav valgdeltagelse svekker legitimiteten til de politiske myndigheter, (det er derfor det i forkant av hvert valg er kampanjer som sier at det er viktig at du bruker stemmeretten.

Til slutt, valgresultatet var omtrent som forventet ut i fra utviklingen de siste åren og de siste ukers meningsmålinger, og bør anspore alle godt krefter til å jobbe godt frem til valget i 2017, som, siden det er et Stortingsvalg, er viktigere enn årets kommunevalg.
.
.
.
.
.
.
.

.

http://www.vg.no/valgnatt/valg/kommune/

https://sv.wikipedia.org/wiki/Ny_demokrati

http://www.dagbladet.no/2015/09/15/nyheter/politikk/innenriks/valg/valgd...