Det er en stund siden vi publiserte en nyhetskommentar her på stemDLF.no. Det kommer ikke av at det ikke har skjedd ting som har vært verd å kommentere, grunnen er at vi måtte ta en pause fordi vi måtte prioritere andre ting.

I fremtiden vil det komme enkelte nyhetskommentarer, men ikke hver dag.

Som sagt, mye har skjedd i de siste månedene, både innenriks og utenriks.

La oss først kort kommentere en av de viktige utenrikssakene. Terroristgruppen Islamsk Stat har fortsatt sin barbariske fremferd, og motstandere, og personer med avvikende meninger, er blitt torturert og drept på bestialske måter.

Viljen og evnen til å bekjempe IS har vært langt mindre enn halvhjertet hos de som burde gjøre dette (som er de politiske lederne i Vesten); det eneste som er skjedd en noen bombeaksjoner, men slike aksjoner alene har praktisk talt ingen effekt, og kanskje gjør de den angrepne mer innbitt.

Det som må til er at de som er motstandere av IS’ barbari bør slå tilbake med militær makt slike at IS blir knust, dvs. at så mange av IS’ krigere blir drept at IS ikke kan kjempe videre. (En av de viktigste grunnene til IS’ fremvekst er at president Obama trakk de amerikanske soldatene ut av Irak alt for tidlig. Dette førte til et vakuum som islamistene i IS nå forsøker å fylle.)

En militær nedkjempelse av IS kommer ikke til å skje med det første, og da vil IS bare bli sterkere. Kanskje slagmarken etter hvert vil bli flyttet til Europa.

Et annet problem: strømmen av flyktninger til Europa fra Nord-Afrika, Syria og nærliggende områder, ser ikke ut til å stanse opp. Tragisk nok omkommer et stort antall når de små båtene de reiser i ikke klarer forholdene i Middelhavet. Og det at store mengder flyktninger klarer å komme over skaper store problemer spesielt sør i Europa. Italia er hardest rammet.

Siden alle land i Europa er velferdsstater så er det umulig å dem imot. Men myndighetene vil heller ikke stoppe dem, så det som skje er enda et eksempel på at regjeringene i Vesten lukker øynene for de reelle problemene og antagelig håper at de forsvinner av seg selv.

Det de kunne gjøre – i dagens politiske situasjon – er å okkupere et område f.eks. nord i Libya, opprettet flyktningeleirer der, og så sende alle flyktningene dit. Dette ville vært en billig og effektiv løsning som er i samsvar med dagens dominerende politiske prinsipper. Men vi kan være sikre på at noe slikt ikke vil skje; dagens politikere levere av å for å fornekte virkeligheten, noe som også er i samsvar med det deres velgere ønsker. Så også på dette området vil problemene vokse i årene fremover.

Mht. Russland går det akkurat som forventet. Putins aggressive politikk møter bare ettergivenhet. Det første skritt som tydelig viste dette var at president Obama, rett etter at han hadde tatt over som president, stoppet planene om å styrke rakettforsvaret i Europa. Etter dette har Putin i samsvar med ordtaket «der jeg møter ettergivenhet fortsetter jeg, der jeg møter motstand trekker jeg meg tilbake», annektert Krim, og startet en erobring av (i første omgang deler av) Ukraina. Det siste er at han nå vil ha Nordpolen:

Putin vil ha Nordpolen. Først vil Putin ha Nordpolen - så vil han ha Sydpolen. Russiske myndigheter hevder at den russiske kontinentalsokkelen strekker seg forbi Nordpolen. Landet fornyer nå sitt krav på Nordpolen, melder Barents Observer ifølge NTB. Etter årevis med omfattende undersøkelser, mener Russland at de har krav på øvrige områder i Arktis … (Fra Hegnar.no)

President Obama har etter lange forhandlinger inngåtte en avtale med Iran som reelt sett innebærer at Iran kan fortsette å prøve å lage atomvåpen. Riktignok skal det være kontroller, og mange later som om slike kontroller vil ha en effekt, man dette er i realiteten lite annet enn an avtale som innebærer at Iran kan holde på som de vil.

Dette er spesielt ille siden Irans ledere gang på gang har uttalt at Israel skal elimineres.

Her fra den engelske avisen The Independent i november 2014: Iran's supreme leader Ayatollah Khamenei outlines plan to 'eliminate' Israel. Ayatollah Ali Khamenei has outlined a nine-step plan to “eliminate” Israel. The Supreme Leader of Iran’s official Twitter account has posted a set of answers to what are described as the “key questions”, saying that Israel is guilty of a host of “crimes”. The first question asked is: “Why should the Zionist regime be eliminated?” To this, the response is given: “During its 66 years of life so far, the fake Zionist regime has tried to realise its goals by means of infanticide, homicide, violence and iron fist while boasts [sic] about it blatantly”.

Men vi kan trøste oss med følgende presisering fra Irans sjefstyrann : However the statement adds that “the elimination of Israel does not mean the massacre of the Jewish people in this region”.

Hvordan står det til I Iran? Her er Human Rights Watch: Although Iran elected a moderate candidate, Hassan Rouhani, to be president in 2013, the country has seen no significant improvements in human rights. Repressive elements within the security and intelligence forces and the judiciary retain wider powers and continue to be the main perpetrators of rights abuses. In 2014 Iran had the second highest number of executions in the world after China, and executed the largest number of juvenile offenders. The country remains one of the biggest jailers in the world of journalists, bloggers, and social media activists. Prominent opposition figures Mir Hossein Mousavi, Zahra Rahnavard, and Mehdi Karroubi, held without charge or trial since February 2011, remain under house arrest..

For vår del vil vi si at et slik regime i det miste burde boikottes, men, siden dette regimet aktivt støtter terror mot Vesten, bør det elimineres.

Å forhandle med dette regimet og behandle det som legitimt er det direkte sammenlignbart med Chamberlains forhandlinger med Hitler i forkant av annen verdenskrig.

Men da som nå, de som advarer blir beskyldt for å være krigshissere, noe som er det samme som det som skjedde med Winston Churchill da han som en av de ytterst få på 30-tallet advarte mot Hitler.

I USA er det snart presidentvalg, og mange håpefulle forsøker å bli nominert. Dvs. dette er på den republikanske siden, hvor det nå er ca 15 aktuelle kandidater. Blant dem er det bare noen få som både er seriøse og valgbare, men når ellers noenlunde brukbare kandidater som Ted Cruz støtter kreasjonenes, og Rick Perry ikke husker hvilke departementer han som president vil avvikle eller ikke svarer på spørsmål om dette, så kan man lure på om uttrykket «dummies for leadership» er laget for denne prosessen.

En kandidat som virker noenlunde seriøs er faktisk Jeb Bush, men som bror av en tidligere president og sønn av an annen tidligere president, presidenter som ikke har noe godt ettermæle, vil vi tro at han ikke kan bli valgt, Den amerikanske befolkning lider sannsynligvis av «Bush fatigue», og vi vil tro at bare navnet Bush på stemmeseddelen vil få mange til å velge et alternativ.

Den som leder på den republikanske siden er forretningsmannen og ikke-politikeren Donald Trump. Han er i stor grad en klovn, men har snakker rett fra levra og sier mange ting som mange vil høre. Grunnen til at Trump har så stor oppslutning er at han er et alternativ til de vanlige politikere som folk flest er lei av. Men Trump kan ikke bli nominert av republikanerne, og hvis han da velger å stille som uavhengig kandidat så kan han bane vei for en demokratisk president. Men hvem?

Det er ikke bedre hos demokratene enn hos republikanerne. Pr. i dag er det vel tre kandidater. Bernie Sanders er en gammelkommunist som ikke har noen sjans til å bli nominert. I tillegg til ham har vi Hillary Clinton, som kun kan bli nominert dersom det ikke finnes noen gode kandidater. Hun har vært i politikken i mange år, men har ingen bragder å vise til. Hun var i noen år senator fra New York, og hun var noen år utenriksminister under Obama. Der hun har satt sine tydeligste spor var at hun var en av de ivrigste pådriverne for at NATO skulle hjelpe til med å avsette Libyas diktator Gadaffi, noe som førte til at Libya er blitt et anarki hvor diverse islamske grupper kriger mot hverandre og massakrerer sivile. Et annet område hvor hun satset var at hun ville rette opp det dårlige forholdet mellom USA og Russland, et forhold som var blitt gradvis dårligere under president Bush. Hva dette har resultert i har vi kort antydet over.

I tillegg til dette er Hillary en snik som blant annet har benyttet en privat e-mail-server for offisielle korrespondanse mens hun var utenriksminister og hun løy om angrepent på USAs ambassade i Benghazi, et angrep som førte til at USAs ambassadør ble drept. Dette er en samling skandaler som ville ha veltet enhver annen politiker.

I tillegg - og dette er et viktig poeng for enhver politiker som skal forsøke å bli valgt – hun har ikke noe snev av karisma. Hvis hun har noe karisma så er den godt på minus-siden. Hun er en stri, usjarmerende, og plagsom person. Dette er hun i så stor grad at til og med Dagbladets Marie Simonsen har skrevet om det:

Det begynte så hyggelig. Jeg hadde meldt meg på Hillary Clintons nyhetsbrev. Kort etter mottok jeg en overraskende personlig hilsen fra sjefen selv. Min støtte betydde så mye for henne. Sammen skulle vi vinne nominasjonen og gå hele veien til Det hvite hus. … Noen timer seinere mottok jeg et nytt brev. Jeg skjønte at vi allerede var i ferd med å bli gode venner. For hun ba om penger

I neste brev var tonen likevel en smule utålmodig. Hun kunne ikke se å ha mottatt noen penger. Var det noe jeg lurte på? Hadde vi et problem? Brevet var sendt klokken tre om morgenen, så jeg tilskrev det en sein natt på byen. Venner må være rause med hverandre. Ganske riktig. Dagen derpå angret hun og sendte meg små søte oppdateringer om hva hun holdt på med uten å nevne penger. Det virket som hun hadde fått orden på økonomien og hadde en helseplan. Men så gikk hun på en smell igjen. Åpenbart var hun desperat for hun ville selge meg klistremerker og T-skjorter for noen dollar stykke. Hun prøvde å appellere til feministen i meg med et korsstingbroderi hvor det sto: A woman’s place is in the White House. Dream on. I valget mellom to onder, tok de heller Obama. På den annen side er du nå så gammel at du kan forveksles med en gubbe (Dette er altså sitat fra Marie Simonsen.)

Siden Hillary er så upassende så vurderer sterke krefter til og med visepresident Joe Biden som kandidat.

Robert Tracinski sier om ham: You know which political figure reminds me the most of Donald Trump? Joe Biden, the famous senatorial blow-hard who turns every congressional hearing into an arena for personal grandstanding, and who is also famously unable to control his mouth. The only real difference between Biden and Trump? One had bad hair plugs, the other has a cross-hatched double comb-over.

Biden is a gaffe-prone and slightly creepy glad-hander with a history of pompous grandstanding, using plagiarized personal anecdotes, and proposing astonishingly bad policy ideas. But, as with Trump, all those glaring flaws are regarded as proof that at least he's genuine. Here's Mike Barnicle: «He is, perhaps, the least complicated man in public life. It's all right there, on display, for anyone and everyone to hear and see, to criticize or applaud. There is no filter, sometimes to his detriment. There is never any pretense. There is never, not ever, any attempt to hide or even disguise an emotion.... Nobody wonders who Joe Biden is.»

Det er sant at et folk får de politikere det fortjener. Så når USA nå kan få Hillary Clinton, Joe Biden, Donald Trump eller Ted Cruz som president så kan man vel si at den amerikanske kulturen er så irrasjonell at landet hverken kan eller fortjener å reddes.

Så over til norske forhold. Vi skal nevne tre ting. Nå er det endelig avslørt at norske journalister plagierer i stor stil. Dette var noe jeg oppdaget da jeg for lenge siden begynt å lese Tim og Newsweek. Da så jeg at kommentarartikler i norsk presse nærmes var avskrifter av artikler om samme tema i disse magasinene.

Man som sagt, nå er det komet avsløringer. Først ute i denne omgang var en avsløring av Dagens Næringsliv: Søndag ble det kjent at deler av reportasjen «Klagemuren», som sto på trykk i DN Magasinet lørdag, var plagiert fra artikkelen «Standing by», publisert i The New Yorker i 2010.

På linken nedenfor kan man finnes an lang liste over plagiert artikler i DN.

Andre aviser har fulgt opp: Journalist Kjetil Østli har plagiert en artikkel for A-magasinet.- Vi siterer fra Aftenposten: - Vil dette få følger for Kjetil Østlis forhold til A-magasinet? - Nei [sier redaktøren]. Jeg opplever Kjetil som en kollega med stor journalistisk integritet og vi har hatt en veldig ryddig prosess. Vi måtte finne ut hva som har skjedd, og være sikre på at det ikke skjer igjen. Dette har ikke vært en bevisst utelatelse, men er en glipp. Og uansett, det er meg som er redaktør og ansvarlig.

En innvandrer ble en gang spurt om hva som er spesielt ved Norge, og han svarte klokt og innsiktsfullt: «I Norge får man alltid en sjanse til».

Videre har Aps Hadia Tajik, som vi tidligere har skrevet meget positivt om, uttalt at religion er en privatsak som ikke må blandes inn i politikken. Klokt sagt, men er det i samsvar med det hennes guds ønsker? Vi lar Dagbladets Aksel Braanen Sterri svare på dette: Der Gud er uenig med Hadia er det Gud som må vike (3/8-15 i Dagbladet, link nedenfor).

Samme Tajik har igjen bekreftet at hun støtter full ytringsfrihet, og bra er det, men hun vil allikevel ikke oppheve rasismeparagrafen. En helt typisk selvmotsigelse fra en politiker, men vi hadde faktisk regnet med noe bedre fra Tajik

Det beste som er skjedd er kanskje følgende: Lise Myhre, hun som tegner Nemi, ble bedt om å hode et foredrag mot mobbing på en skole. Hun avslo. Her er hennes begrunnelse, fra Dagbladet: «Enda en tenåring har blitt drevet til å ta sitt eget liv. Jeg ble spurt om å holde en tale for de etterlatte på skolen. Si noen velvalgte ord om at det er lov å være annerledes, at vi må ta vare på hverandre, at vi aldri må tåle at noen blir mobbet», skriver Lise Myhre. «Men jeg gråter. Jeg vil ikke snakke på skolen han gikk på, jeg vil brenne den ned. Jeg vil ikke trøste passive lærere og bedritne medelever….

Hun påpeker at mobbing skjer fordi de som skal passe på – lærerne – er passive, og at medelevene er onde. Videre sier hun at slike foredrag bare er trøst for de som skal passe på og som med vitende og vilje svikter. Det er sjelden at men ser slike upassende sannheter i mainsteam media.

Men mobbing er et resultat av en generelle ettergivenhet for kriminalitet, og dette igjen skyldes den utbredt altruisme. Jesus: slår noen de på ditt høyre kinn så vend ham det venstre … Dette er en oppskrift på ulykke og på fremdyrkelse av ondskap inkludert kriminalitet.

Snart er det valg, og politikerne fra de store partiene vil reise land og strand rundt og komme med løfter som alle vet de ikke vil holde, men de fleste velgere vil tro på dem allikevel.

DLF stiller ikke i høstens valg, men det nystartede Liberalistene stiller i Oslo. Liberalistene har et program som på mange punkter er identisk med det DLF har. Den som er interessert kan finne mer informasjon på www.liberalistene.org.

(Skrevet av VM.)

.
.
.
.
.
.
.

http://www.aftenposten.no/kultur/A-magasinet-matte-rette-opp-artikkel-81...

http://www.hegnar.no/okonomi/politikk/artikkel557286.ece

http://www.dagbladet.no/2015/08/04/kultur/tegneserier/tegneseriefigur/ne...

https://www.hrw.org/middle-east/n-africa/iran

http://www.dagbladet.no/2015/08/03/kultur/meninger/hovedkommentar/kommen...

http://www.dagbladet.no/2015/07/23/kultur/meninger/kommentar/pakornet/hi...

http://www.dn.no/etterBors/2015/07/29/2141/Dagens-Nringsliv/plagiat-i-dn

http://thefederalist.com/2015/07/14/dear-trumpers-america-doesnt-need-an...

http://www.buzzfeed.com/jerusalemcenter/sworn-to-destruction-20-threats-...

http://www.independent.co.uk/news/world/middle-east/irans-supreme-leader...

http://edition.cnn.com/2014/11/10/world/meast/iran-annihilate-israel/