Uttrykket over er kjent fra akademia: for å gjøre karriere må en ung akademiker publisere artikler i videnskapelige tidsskrifter. Hvis ikke vil han ikke få noen karriere, han vi forsvinne.

Men i disse dager har uttrykket en annen mening; det gjelder karikaturtegningene av den typen som det franske magasinet Charlie Hedbo publiserte, og som førte til at et betydelig antall av deres tegnere ble drept av muslimsk terrorister i protest mot at de publiserte satiriske tegninger om visse sider ved islam og Muhammed.

Etter terroraksjon har en rekke tidsskrifter og aviser publisert tilsvarende tegninger, og dette er noe man må gjøre for å vise at man fortsatt står opp for å forsvare ytringsfriheten og ikke lar seg true til taushet.

Men det er fortsatt mange som ikke er villige til å publisere, og antallet øker. Se denne artikklen: The (Ever-Growing) List Of Cowards Refusing To Publish The Mohammad Cartoons.

http://dailycaller.com/2015/01/07/the-ever-growing-list-of-cowards-refus...

På listen finner man blant andre AP, CNN, NBC, MSNBC, ABC, CBS, NY Times, NY Daily News, London Telegraph, etc.

Friheten er ikke gitt, det må forsvares mot de som angriper den, og i dette tilfellet har vi i Vesten stor grad av ytringsfrihet. Andre aspekter av den grunnleggende retten til frihet er forsvunnet – f.eks. næringsfrihet, frihandel, den enkeltes rett til å bestemme over egen kropp, egen inntekt og egen eiendom – men vi har altså fortsatt stor grad av ytringsfrihet.

Men som alle ser, den er under angrep fra barbarer som ikke tåler visse typer ytringer.

Vi må stå opp for å forsvare denne siste frihetsretten – hvis den forsvinner er Vesten fortapt. Med andre ord: dersom vi ikke «publish», vil Vestens siste grunnverdi «persih».

Men hva skal man da gjøre nå? Man kan ikke ha vakthold ved hver eneste redaksjon, man kan ikke gi livvakter til hver eneste tegner?

Som Dagbladet skriver: [Det er] for mange jihadister å følge.

http://www.dagbladet.no/2015/01/10/nyheter/utenriks/paris/terror/charlie...

Til dette spørsmålet kan vi bare gjenta hva vi har sagt tidligere: De miljøer hvor det finnes mistanke om at det planlegges terroristaksjoner må overvåkes, de som fremsetter reelle trusler må settes i fengsel (hvis de blir dømt i en rettferdig rettssak), og Vesten bør gå til krig mot de regimer som støtter denne type angrep på Vestens verdier. Man bør begynne med å knuse Islamsk Stat med militære midler.

Så vidt vi vet er DLF det eneste partiet som går inn for dette; alle andre vil ha dialog og forhandlinger og innrømmelser. Se f.eks. hva Ap-leder Jonas Gahr Støre har sagt: - Jeg vil ikke si det er viktig å stå opp for retten til å bedrive blasfemi, sier Jonas Gahr Støre.

http://www.dn.no/nyheter/politikkSamfunn/2015/01/08/2200/Terror/gahr-str...

(I ettertid presiserer Støre at han ikke slutter opp om den friheten som magasinet Charlie Hedbo står for: Jeg er ikke Charlie. sier han eksplisitt.

http://www.dn.no/meninger/debatt/2015/01/09/2154/Terroraksjonen-i-Paris/... )

Så og si alle dagens politikere foretrekker altså å føre den samme linje som Neville Chamberlain & co førte overfor Hitler på 30-tallet.

Det er dessverre slik at friheten ikke er selvsagt, den må forsvares med de midler som er nødvendige. Den må forsvares med de samme midler som angriperne benytter: angripes den med vold og militær maktbruk, må angriperne besvares med vold og militære midler

Vil dette på kort sikt føre til (relativt små) tap for Vesten? Ja. Men da vil vi si at dette er nødvendig for å unngå langt større tap på sikt.

Ettergivenheten overfor Nazi-Tyskland på 30-tallet førte til en krig som kostet ca 50 millioner menneskeliv og førte til enorme materielle ødeleggelser. Hadde man stoppet Hitler før 1939 hadde tapene bitt langt mindre. Men det er slike resultater ettergivenhet alltid får.

Vi vil i dag avslutte med å sitere Thomas Jefferson, som så seg nødt til å konstatere følgende: The tree of liberty must be refreshed from time to time with the blood of patriots and tyrants.