Nå må vi slutte å plage røykerne var en svært overraskende overskrift i Aftenposten i går.

Artikkelens utgangspunkt var kravet fra en rekke organisasjoner om å stramme inn enda mer i røykernes muligheter til å ta seg en røyk: Røykfrie togperronger er ikke nok. De lungesyke vil ha forbud også på gater, plasser og parker. . [Dette er] hersing med mennesker, mener Per Fugelli. Lege og kreftpasient Per Fugelli ber både myndigheter og pasientorganisasjoner om å besinne seg.

- Nå må vi slutte å plage røykerne, sier han, og synes hensynet til de syke blir dratt for langt.

- Sykdom kan ikke forsvare 100 prosent tilpasning til overfølsomhet. Hvis en allergiker blir plaget av røyk på en trikkeholdeplass, er det mulig å flytte seg, sier Fugelli, som er bekymret for menneskesynet som langt på vei stempler røykerne som viljeløse, mindreverdige mennesker.

Vi slutter oss helt til dette.

Vi mener absolutt at røyking er usunt, men vi mener også at det er feil å sette sunnhet som en verdi som trumfer alt annet. Vi mener da at det er galt å si at alle forbud, restriksjoner og innskrenkninger av individuell frihet er gyldige så lenge de kan begrunnes med hensynet til øket sunnhet.

Vi setter trivsel høyt, og mener at det er den enkeltes trivsel totalt sett - slik den vurderes av den enkelte selv - som må være det viktigste punkt. Hvis noen vil sette en vane de liker foran hensynet til sunnhet så mener vi at de skal ha all rett til dette.

Vi anser det som opplagt at røykere flest betrakter den pausen som de tar når de tar seg en røyk - en såkalt «røykepause» - er av stor verdi for den enkelte røyker. En røykepause får en til å koble av, til å stresse ned, til å drive med noe annet enn det en kanskje strevsom jobb innebærer. Så vidt vi har forstått medfører det at man trekker nikotinrøyken ned i lungene en umiddelbar avslapping, og dette er en god ting, dvs. avslappingen er en god ting. Hvis vi tenker rent fysisk (dvs. effekten på kroppen), så er dette skadelig, men den mentale effekten kan allikevel være positiv.

Videre kan det å slutte å røyke for en røyker være så stressende at dette også er skadelig, kanskje mer skadelig enn å fortsette å røyke.

Å forby røyking også ute, slik det nå er snakk om, er lite annet enn en ren trakassering av de som røyker.

Vi vil ikke anbefale noen å begynne å røyke, men vi er imot alle statlige inngrep og pålegg som skal hindre folk i å begynne å røyke og å fortsette å røyke.

Vi er derfor imot avgifter på tobakk, vi er imot at staten skal bestemme at tobakk- og sigarettpakker skal påføres advarsler av typen Røyking dreper. Vi er imot at staten skal bestemme at det skal være forbudt å røyke på kafeer og barer og restauranter, vi er imot avgifter på sigaretter, osv.

Men slike ting er jo der for å spare helsevesenet for utgifter i og med at røykene blir oftere syke enn andre. Er ikke dette en god grunn til å ha slike advarsler og restriksjoner?

Nei, det er det ikke. Dersom en røyker har høyere helseutgifter enn andre så bør dette gjenspeiles i at vedkommende må betale mer for sin sykeforsikring. At man har et statlig tilbud som er det samme for alle medfører at man innskrenker friheten stadig mer for å fremme sunnhet og god helse, og dette er ikke en rett vei å gå. Innskrenkningene i frihet har så mange negative konsekvenser at de skadelige effektene langt overstiger de positive som muligens måtte komme.

Mht røykeforbud på barer og kafeer så er dette i strid med eiendomsretten, og fordi en sikker eiendomsrett er en forutsetning for både frihet, trygghet og velstand, mener vi at eiendomsretten må gjelde også her, dvs. vi mener at det er eierne av en kafe eller en bar som skal bestemme om røyking skal være tillatt der eller ikke.

Vi er også uenige i påstanden om at man blir avhengig av røyking; hadde dette vært tilfellet ville ingen klart å slutte. At mange klarer å slutte - selv om det kan være vanskelig – viser at man ikke blir avhengig. At det kan være vanskelig å slutte betyr bare at man synes at røyking er behagelig, og at man ikke gjerne vil gi avkall på denne behagelige følelsen som det å ta seg en røyk gir.

Kort sagt om, artikkelen i Aftenposten, vi er gledelig overrasket over at noen nå sier at trakasseringen av røykerne er gått for langt.

Vi tar avstand fra all trakassering av minoriteter, vi vil at all slik trakassering skal opphøre. At slike ting forekommer er ille, men når det er staten som står bak så er det spesielt ille.

Liberalister er imot alle statlige reguleringer, også de som har med røyking å gjøre. Vi mener at alt som skal skje må skje i fullt samsvar med individuell frihet: vi er altså imot røykeloven, vi er imot forbudet mot tobakksreklame, vi er imot avgifter på tobakk og sigaretter, vi er imot at det skal være statlige forbud mot røyking.

Dessverre frykter vi at helsefascistene, som har null respekt for at andre kan ha et verdihierarki som setter andre ting enn sunnhet høyest, vil få stadig større gjennomslag, og vi regner med at røykeforbud vil fortsette å bre om seg og omfatte alle uteområder i hvert fall i gater og parker.

Slik må det gå i samfunn hvor respekten for individuell frihet er svært liten.
.
.
.
.
.
.
.
.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Na-ma-vi-slutte-a-plage-royker...